— Dette handler om å finne balansepunktet mellom politikernes behov for kontroll og den private eiendomsretten, sier Høyres ordførerkandidat Siv Høgtun og utdyper:

— Selv om vi mener det er viktig å ha kontroll med utbyggingen på Askøy, er styringsiveren blitt for stor. For Høyre er retten til å bestemme over egen eiendom et viktig prinsipp. Mange føler med rette at de er utsatt for maktovergrep.

Byggeforbud

Høgtun mener at den nye arealplanen for Askøy, som for tiden er ute på høring, legger for sterke begrensninger på boligbyggingen. Særlig nord på øyen.

Kommuneplanens kart over Askøy er fra før ganske grønt. Grønnfargen markerer arealer som er båndlagt til landbruk, natur og friluft (LNF-sone 2), som i praksis betyr byggeforbud. I den nye planen er flere områder foreslått flyttet over i sone 2.

— Grunneiere som har lyst å skille ut en tomt eller to til egne barn, får til svar at de får kjøpe tomt i et byggefelt. Det synes jeg blir feil. Det er ikke strøtomtene som sprenger skolekapasiteten, argumenterer Høgtun.

Prøvd i 20 år

Robert Håpoldøy har fått merke hvordan arealpolitikken virker. Han er langt fra den eneste. Da administrasjonen ba om innspill til den nye planen, kom det 519 henvendelser. Svært mange handler om å få skille ut strøtomter i båndlagte områder.

Sammen med to søsken arvet Håpoldøy for 20 år siden et tomteområde på åtte mål helt nord på Askøy, like ved broen over til Herdla.

— I 20 år har vi prøvd å få bygge. Først fikk vi nei fordi kommunen hadde problemer med vannforsyningen. Da vannmangelen var løst, var det nedlagt byggeforbud. Resultatet er at verken barn eller barnebarn har fått hus her. Nå er vi interessert i å legge området ut som et lite tomtefelt, men det virker håpløst, sier Håpoldøy.

- Har ikke råd

Fungerende ordfører Øystein Holmelid (Ap) forsvarer innstrammingene:

— Askøy har ikke økonomi til å føre den arealpolitikken som Høyre ønsker. Å åpne for spredt utbygging fører med seg store utgifter til vei, vann og kloakk og legger press på skoler og barnehager i området, sier Holmelid.

— Men det er vel ikke enkelttomter som sprenger skolene. Hva da med feltutbyggingen sør på Askøy?

— En viktig grunn til at vi må være strenge, er de mange gamle reguleringsplanene som ikke krever at skole og gangveier skal være på plass før det kan bygges. Flere hundre slike tomter ligger klare for det store innrykket.

— Hva sier du til grunneiere som ikke får bygge på egen tomt?

— Slike henvendelser får jeg massevis av. Jeg sier vi er nødt til å begrense av hensyn til kommunens økonomi. Dessuten er det sjelden at folk ber om én tomt. Vanligvis snakker vi om små felt på seks, syv hus som skal selges. Får vi ti slike felt på nordre Askøy, sprenger vi de tre skolene der nord, sier Holmelid.

Lover omkamp

Holmelid har telt opp de 519 innspillene. Samlet utgjør de nesten 3000 tomter. Administrasjonen har beregnet at behovet er 400 tomter utover det som er allerede godkjent.

Planen er at kommunestyret i Askøy skal endelig vedta den nye arealplanen i juni. I denne perioden har Ap flertall sammen med KrF og SV.

Høgtun varsler at hvis hun vinner valget, blir det straks omkamp på arealplanen.

Den trusselen tar Holmelid med stor ro:

— Først får de se om de skaffer seg flertall.