Bugingo fortalte inngående om brødrenes sykdom og død da han begynte sin forklaring i Borgarting lagmannsrett torsdag.

49-åringen, bosatt på Landås i Bergen, er dømt til 21 års fengsel for anslagsvis 2000 drap under folkemordet i Rwanda for 20 år siden.

— Måtte ta seg av brødrene

Påtalemyndigheten mener Bugingo deltok på møter om hvordan folkemordet skulle gjennomføres. Ett av møtene skal ha funnet sted i begynnelsen av april 1994, bare noen dager før massakrene begynte.

Bugingo forklarte at han hadde hendene fulle med å ta seg av brødrene, som lå for døden på sykehus langt unna hjembyen Kibungo.

— Pasienter på sykehus i Rwanda er avhengige av at slektninger tar seg av dem og gir dem mat tre ganger om dagen. Jeg blir beskyldt for å ha deltatt på dette planleggingsmøtet, men jeg visste ikke om et slikt møte, og hadde heller ikke tid til det, sa han.

- Hadde ikke fiender

Brødrene døde i månedsskiftet mars/april. 6. april begynte massakrene på folkegruppen tutsi. Også moderate hutuer ble slaktet ned. Hutu-militsen Interahamwe spilte en nøkkelrolle i folkemordet, som pågikk i om lag tre måneder.

— I begynnelsen av april var jeg opptatt av å begrave brødrene mine. I begravelsen kom det både hutuer og tutsier. Jeg hadde venner og kunder fra begge folkegruppene. Jeg er gift med en tutsi, og det samme var brødrene mine, sa Bugingo, som selv er hutu.

Før ankesaken har forsvarerne hans hentet inn en rekke dommer fra Rwanda som ikke ble lagt frem i tingretten. De mener materialet dokumenterer at det mye omtalte møtet ikke dreide seg om å planlegge massakrer.

— Vi har funnet en rekke dommer, både fra tingrett og lagmannsrett, som slår fast at møtet ikke dreide seg om folkemord. Ingen av dem som deltok på møtet ble dømt i Rwanda. Dette bevismaterialet ble ikke ble lagt frem da saken gikk i Oslo tingrett, sier advokat Brynjulf Risnes.

Bugingo er tiltalt for drap på tre ulike steder:

I et kommunehus der 1000 mennesker hadde søkt tilflukt. 14. april gikk milits og soldater til angrep med skytevåpen, håndgranater, macheter og klubber.

Dagen etter angrep militsen misjonsstasjonen og bispesetet i Kibungo, der om lag 1000 mennesker ble drept.

I tillegg skal om lag 40 mennesker ha blitt drept på byens sykehus, som ble oppsøkt av militsen flere ganger i løpet av ukene folkemordet varte.

Bugingo avviser enhver tilknytning til Interahamwe.

70 vitner

— Jeg var opptatt med forretningen min, og var ikke interessert i politikk eller medlem av noe parti. Man kunne miste kunder hvis man var politisk aktiv. Jeg hadde heller ikke penger til å gå inn i politikken. Jeg blir fremstilt som den rikeste mannen i Kibungo, men det er feil, forklarte han.

Forsvarerne er sterkt kritiske til Kripos’ etterforskning.

— Vi mener de har etterforsket veldig skjevt. Vi har stevnet en rekke nye vitner som mener aktoratets vitner ikke kan ha vært til stede og sett det de har forklart. I tillegg navngir vitner ulike gjerningspersoner selv om de forklarer seg om de samme hendelsene, sier Risnes.

Om lag 70 vitner skal forklare seg under rettssaken, som skal gå frem til jul.