Lykken er snudd til et mareritt for Siri Fransson. Hun er sterkt handikappet og sitter i rullestol. I sin leilighet i Bergen sentrum sitter hun alene og er fortvilet og redd etter den behandlingen norske myndigheter har gitt henne og ektemannen. Bruno oppholder seg i Italia i håp om omsider å få et pass fra Kongos ambassade.

Siri Fransson har vært handikappet hele livet som følge av en muskelsykdom. I 2003 flyttet hun fra Ølen til Bergen. På internett traff hun Bruno Madembe. Etter hvert tok de telefonkontakt og han kom på besøk til henne i Bergen.

— Da tok det helt av. Jeg hadde gitt opp å finne en mann. Jeg tenkte at ingen ville ha meg siden jeg er handikappet. Men Bruno så ikke handikappet, han så sjelen. Han så meg som Siri, sier hun.

1. bryllup

De sendte inn papirer for å gifte seg. 18. mars 2005 skulle vielsen finne sted i tinghuset i Bergen. I Siris fotoalbum står denne datoen omtalt som 1. bryllup. To timer før vielsen skulle skje ringte en person fra tinghuset og sa at de ikke fikk lov å gifte seg likevel. En time senere ble dette begrunnet med at de dokumenter Bruno hadde sendt inn som viste hans fødselsdato og sivilstatus ikke var verifiserte av Kongos myndigheter.

— Dette var helt forferdelig. Bryllupsgjestene var kommet og vi hadde bestilt champagne på en restaurant for å feire. Vi satte likevel på oss ringer og giftet oss i hjertet med hverandre.

Så startet kampen for å få verifisert dokumentene. Men det viste seg at det var umulig fordi Kongo ikke fungerer slik at det kan bli gjort. Til slutt bekreftet den norske ambassaden i Angola at det ikke var mulig.

2. bryllup

Endelig kom det et ja fra norske myndigheter om at de to kunne gifte seg. De var igjen lykkelige og vielsen skjedde i Ølen kirke 2. september 2005. De nygifte sendte søknad til norske myndigheter om familiegjenforening. Da måtte de trekke hans søknad om asyl i Norge. Rett før påske i fjor fikk de avslag. Det ble begrunnet med at Bruno ikke hadde gyldig pass.

— Det ble et nytt sjokk. At han ikke hadde pass visste norske myndigheter fra første dag han oppholdt seg i Norge. Med mitt handikap er det ikke mulig å reise til Kongo. Jeg er avhengig at å bruke respirator om natten. Helsen min ble veldig mye bedre etter at jeg traff Bruno. Nå er jeg mer bekymret for helsen. Jeg har alltid vært en sterk person, men nå er jeg usikker på hvor mye mer jeg tåler, sier Siri Fransson.

Endelig avslag

Avslaget ble anket og det ble søkt om at Bruno kunne få ut- og innreisetillatelse for å reise til utlandet for å skaffe seg pass siden Kongo ikke har ambassade i Norge. Også det ble avslått. Likevel bestemte de to at Bruno i september i fjor skulle reise til Italia for å prøve å få pass. 3. januar kom det endelige avslaget fra Utlendingsnemnda på søknaden om familiegjenforening.

— Jeg er nå veldig redd og føler at myndighetene er imot oss. I avslaget sto det at det var ingen medmenneskelige hensyn å ta i denne saken. Det reagerte jeg sterkt på. Vi ønsker bare å være sammen og leve et normalt liv, sier hun.

— Den verste opplevelsen var da vi skulle intervjues av politiet i forbindelse med søknaden om familiegjenforening. De ville undersøke om det var et proformaekteskap. Jeg følte det slik at de tenkte at siden jeg var handikappet så var det ingen som ville gifte seg med meg. Aldri før er jeg blitt behandlet så dårlig. Jeg følte at jeg ble behandlet som en kriminell fordi jeg var sammen med en afrikaner. Men en av politifolkene sa etterpå at han var 100 prosent sikker på at ekteskapet var ekte, sier Siri Fransson.

VEGAR VALDE