— Jeg nekter å tro at vestlendingene har vanskeligere for å ta til seg føde enn østlendingene, sier nestleder i Helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp).

Hun reagerer sterkt på tallene fra Haukeland universitetssykehus, som viser at 60 prosent av alle nyfødte har problemer med næringsopptaket. Toppe er selv utdannet lege og har seks barn. Hun mener tallene viser tendenser til overdiagnosering i helsevesenet.

— Her setter man diagnoser på noe som er helt normalt, og det er med på å sykeliggjøre både barn og nybakte mødre, når det egentlig er systemet som er sykt, sier hun.

- På faglig tynn is

Toppe mener den korte barseltiden på kvinneklinikken er en del av problemet, fordi helsepersonellet ikke har mulighet til å være trygge på at barnet tar til seg næring før de forlater klinikken. Hun mener sykehuset bør vurdere å utvide liggetiden til tre dager for å få bukt med problemene, som hun mener er et grovt tilfelle av overdiagnostisering.

— Diagnosen blir ikke satt av hensyn til barnet, men i hensyn til et system. Ved å gi barnet en diagnose kjøper man seg mer tid og ressurser til å følge opp er barn, som ikke nødvendigvis er sykt, men som går gjennom en naturlig prosess, sier hun.Toppe reagerer på at Haukeland universitetssykehus bruker den korte liggetiden som en mulig forklaring på de store forskjellene mellom sykehusene, og stiller spørsmål ved om dette har gått ut over forsvarlighetens grenser.

— Jeg tror Haukeland er ute på faglig tynn is når de gir et nyfødt barn en så alvorlig diagnose etter veldig kort tid, sier hun.

Presser de fødende kvinnene

Hun er også bekymret for at helsevesenet øker presset på de fødende kvinnene på tid. Hun peker på at barselavdelingene er til for å hjelpe kvinner etter fødsel, og mener hjelp til å få i gang næringsopptaket burde være en naturlig del av dette.

— Stykkprisfinansiering på barselkvinner er en fordervelse. Denne saken er et eksempel på hvorfor en del helsetjenester ikke burde finansieres på denne måten, sier hun.

Toppe trekker frem at det er et tilbakevendende problem at norske helseinstitusjoner har fått for mye penger som følge av feilkoding, og er redd for at det blir satt flere diagnoser for å skaffe mer midler til institusjonene.

— Vi behandler saker som dette hvert år i helse- og omsorgskomiteen. Om det er bevisst fra sykehusene sin side for å få mer penger er vanskelig å si, men det viser at stykkprisfinansiering ikke hører hjemme i helsevesenet, sier hun.