– Vår jobb som administrasjon er å utvikle prosjekter som er lønnsomme og gir god avkasting for eierne. BKKs utbygging av fibernett og satsing på bredbånd er et slikt prosjekt. På bredbånd til bedriftsmarkedet tjener vi allerede gode penger, sier konsernsjef Atle Neteland.

Men han legger til at på samme måte som annen infrastruktur, for eksempel kraftverk og kraftnett, er dette langsiktige in-vesteringer.

Fibernett i hele fylket

Hittil har BKK brukt seks hundre millioner kroner på å bygge ut bredbåndnett i Bergen og Hordaland.

– Vi har et relativt omfattende fibernett i hele fylket. Det diskusjonen nå står om, er om vi skal foreta den siste tilkoblingen mot privatkunder.

Konsernsjefen vil allerede på førstkommende styremøte 26. mars presentere en innstilling om den videre utbyggingen. Dermed er det duket for en spennende behandling, etter at de to største eierne Statkraft og Bergen kommune har signalisert motstand mot videre bredbåndsatsing.

– Opplever du det vanskelig når eierne sår tvil om strategien?

– Det er selvsagt ikke gunstig. Men vi må forholde oss til styret. Så langt har vi fått tilslutning i de sakene vi har lagt frem om utbygging og investeringer i bredbånd, sier Neteland.

Bygget ut siden 1990

BKK begynte å bygge ut fibernett allerede i 1990. I første omgang til transport av egne signaler.

– Men rundt 2000 fant vi det fornuftig å la også andre sende signaler på nettet vårt. Vi begynte i bedriftsmarkedet, og der er vi allerede i høstingsfasen med god avkastning på investeringene, sier Neteland.

I tillegg til utbygging av eget fibernett, deltar BKK i den såkalte Bredbåndsalliansen, som driver sin virksomhet gjennom selskapene Banetele og Ventelo. Alliansen består av BKK sammen med fem andre kraftselskaper: Troms Kraftforsyning, Nord-Trøndelag Energiverk, Eidsiva Energi, Agder Energi og Lyse Energi.

Store investeringsplaner

Gjennom Bredbåndsalliansen har BKK ifølge Neteland investert over fire hundre millioner i bredbånd og telefoni. Men fiber utgjør bare en brøkdel av selskapets investeringer.

– De neste fire-fem årene har vi konkrete planer om investeringer på rundt ti milliarder kroner. Det meste går til nye kraftverk og kraftnett. Det skal bygges kraftverk i Samnanger, Stølsheimen, Sogn og i Sunnfjord. Pluss noen nye småkraftverk.

Innen 2015 skal de nye verkene øke kraftproduksjonen med 750 Gwh. Det er over ti prosent vekst.

Tapping betyr økte renter

– Med en kraftpris på 40 øre pr. kilowattime gir det 300 millioner kroner i økt årlig salg. Vi mener dette er gode investeringer, men de første årene vil det jo belaste økonomien.

– Hva betyr det at eierne vil tappe BKK for nærmere 1,5 milliarder kroner de neste årene?

– Et slikt ekstra kapitaluttak vil bety at vi i større grad må lånefinansiere nye investeringer. Med dårligere sikkerhet blir også renten høyere enn den ellers ville vært, sier Neteland.