I formiddag takket hun nei til å delta i en diskusjon om de nye bymiljøpakkene i Dagsnytt 18. — Det er umulig å takke ja til dette. Jeg kjenner rett og slett ikke premissene bak forslagene som er fremmet. Er for eksempel krav om køprising et premiss i den nye pakken eller ikke. Regjeringen bør legge frem hele planen slik at vi kan diskutere dette på en god måte, sier Mæland bestemt.

- Legg frem avtalen

Hun har sett seg lei på stadige lekkasjer fra regjeringen før fremleggelsen av Nasjonal transportplan den 12. april. Det begynte med at regjeringen lovet fergefri E39 (med unntak av Sognefjorden red.anm.) innen 20 år, fortsatte med ny lovnad om intercity til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad innen 2024, før det fredag lekket ut at de vil gi 17 friske milliarder til såkalte bymiljøpakker i byene.

— Det er et demokratisk problem at vi må diskutere disse temaene uten at vi kjenner hele innholdet i planene. Regjeringen har sagt at de valgte å utsette behandlingen av Nasjonal Transportplan fordi de ikke var ferdig med den. Alle disse lekkasjene tyder derimot på at planen for lengst er ferdig. Da bør de forholde seg til Storinget på en annen måte, og få lagt fram denne planen så fort som mulig. Nå blir det kun en debatt på de rødgrønne premisser, sier Mæland.

I strid med seg selv

Regjeringens kommunikasjonsstrategi virker tilsynelatende forvirrende på byrådet. Mens byutviklingsbyråd Filip Rygg i dagens BT var svært glad for regjerinens nye bymiljøpakke, var tonen stikk motsatt hos Monica Mæland.

— Det snakkes om gjensidige avtaler, men fremstår mer som diktat, sa en lite begeistret Mæland til Aftenposten.

Hovedbudskapet i regjeringens nye bymiljøpakke er at norske byer skal konkurrere mot hverandre om å innføre køprising, fjerne parkeringsplassser og skape bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk. Byer somfølger regjeringens oppskrift, stikker av med milliarder, mens andre kan få null, skriver Aftenposten.no.

— Så virker det latterlig å skulle konkurrere om en pott. Regjeringen må sørge for at veksten skal løses kollektivt i alle byene. Nå fremstår det som om den har for lite penger, og at lokalpolitikerne skal bli syndebukker, fortsatte Mæland.

Skriving og trykking gjenstår

Samferdselsminister Marit Arnstad stiller seg uforstående til kritikken.

— Monica Mæland er i sin fulle rett til ikke å delta i diskusjonen, men jeg forstår ikke frustrasjonen, sier Arnstad, og viser til at det var helt likt da Erna Solberg sist satt i regjering.

— Jeg tror også at det var sider ved deres regjeringsarbeid som kom frem på samme måte.

- Dere har nå kommet med lekkasjer om E39, Intercity og kollektivsatsing. Hvorfor legger dere ikke frem hele NTP når dere åpenbart virker til å være enig om de viktigste sakene?

— Melding vil bli lagt frem når den er ferdig skrevet og ferdig trykt.

- Er det kun litt skriving og trykking som gjenstår?

— Det er litt sluttarbeid som pågår før meldingen kan fremlegges.

Krever bilreduksjon

1. januar skulle egentlig bompengesatsene ha økt kraftig i Bergen, til 25 kroner for en enkeltpassering.

Men bompengesøknaden fra Bergen, som byrådet sendte fra seg i fjor vår, ligger fortsatt til behandling i samferdselsdepartementet. I dagens Aftenposten kritiserer Monica Mæland regjeringen for å endre spillereglene med sitt nye forslag.

— Vi har allerede inngått en avtale, som gjelder. Her er vi enig med staten om virkemiddelbruk og mål. Man kan ikke midt i en avtaleperiode endre innholdet. Jeg blir forundret om juristen Marit Arnstad gjør det, sa Mæland.

Ny avtale gir mer penger

Samferdselsministeren avviser kritikken.

— Selvsagt blir den eksisterende avtalen videreført. Det er ingen avtaler som kommer til å bli brutt. Jeg tror Bergen skal huske at vi lager en transportplan for de neste ti årene. Etterhvert som de går ut, får byene en mulighet til å inngå nye. Noen vil også være interessert i å gjøre det før. Det ligger mer ressurser i det nye avtalesystemet.

- Men hvis en vil ha mer av potten så er det kanskje fornuftig å inngå en ny avtale?

— Hvis de vil ha mer av potten så vil det være klokt av Bergen å forhandle frem en ny avtale. Men det må Bergen selv avgjøre, sier Arnstad.

Uklart rushtidskrav

- Betingelsen i bymiljøpakken er at byene følger regjeringens opplegg for kollektivsatsing. Betyr det mer statlig overstyring av lokale tiltak?

— Fortsatt vil det være sånt at det er byene som bestemmer tiltakene. Men målene er klare. De går på redusert bilbruk og økt kollektivandel. Det er akkurat de samme målene som bergen har sagt de synes er viktig.

- Vil det bli stilt krav om at byene innfører rushtidsavgift?

— Hvilke tiltak en skal benytte seg av vil Bergen selv få mulighet til å vurdere. Men det er klart at en må oppnå de målene en sier. Utfordringen er at de klarer å foreslå tiltak som faktisk reduserer bilbruken. Du kan ikke sette et mål om redusert bilbruk uten å komme opp med realistiske tiltak, sier Arnstad.

Synspunkter? Si din mening her.

i