– Her hos oss ser vi baksiden av eneromsreformen, sier avdelingsoverlege ved sykehjemmet, Bettina Husebø.

– Selvfølgelig er det fint at de som ønsker det får sitt eget rom når de kommer på sykehjem. De fleste vil jo det. Men ikke alle. Noen vil helst bo sammen, men det er det ikke tatt høyde for i reformen, sier Husebø.

Vil bo sammen

Elsa (83) og Milfred (82) Myhr har vært gift siden 1950, og kan ikke tenke seg å skilles etter at de har feiret gullbryllup og levd sammen i snart 58 år. De insisterer på å bo sammen, og gjør det også. Men konsekvensen er at naborommet står tomt. På papiret skal en av dem bo der.

– Det er mulig vi gjør oss skyldige i litt sivil ulydighet, for vi har vel strengt tatt ikke lov til dette. Men jeg hadde blitt veldig lei meg hvis vi plutselig skulle bo hver for oss etter så mange år. Da ville jeg nok sneket meg tilbake på rommet til Elsa, sier Milfred.

Glad i hverandre

Han har vært blind de siste åtte årene, og er avhengig av konen for å finne frem i alle de små praktiske detaljene i hverdagen.

– Og så er vi jo fortsatt glade i hverandre, da. Vi krangler ikke mer enn vi må, og når det en sjelden gang skjer, går det fort over. Når vi først er havnet på sykehjem, er det fint at vi er sammen og kan støtte og hjelpe hverandre. Det gjør dagene litt bedre og lysere, sier Elsa.

Samtidig synes hun det er synd at mange rom på sykehjemmet står tomme fordi folk velger å bo sammen.

– Det er sikkert mange som kunne ha god bruk for de rommene, mener hun.

Ubrukte plasser

Bettina Husebø sier at hun kunne ha tilbudt langt flere pasienter plass ved sykehjemmet hvis reglene og retningslinjene hadde vært mindre firkantede, og i stedet gitt rom for fleksibilitet og sunn fornuft.

– Ekteparet Elsa og Milfred Myhr er et stjerneeksempel på hva vi snakker om.

– På den ene siden har man et vedtak om enerom til alle pasienter, på den andre siden er det ikke gitt at enerom er det beste for alle. Noen pasienter foretrekker rett og slett å bo på rom med en nabopasient. De føler seg tryggere og opplever at det er selskap i å bo sammen med et annet menneske, sier Husebø.

Mer gåing, mindre pleie

– Pleiemangelen blir også mer akutt når alle skal fordeles på enerom. Det blir større avstander, mer løping, mindre pleie og en mer heseblesende hverdag for personalet. De rekker rett og slett ikke å komme over så mye som de ville gjort hvis beboerne var mer konsentrert. Dette er det åpenbart ingen som har ofret en tanke, sier Husebø.

Ringvirkninger

Ledelsen ved sykehjemmet har redegjort for problemstillingen i et brev til Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg. Der understrekes det at gjennomføringen av eneromsreformen har fått ringvirkninger som går ut over både pasienter og drift ved institusjonen.

– Driftsrammene tilsier at Bergen Røde Kors sykehjem skal ta imot til sammen 174 pasienter. Vi kunne ha tilbudt ytterligere 24 sykehjemsplasser øyeblikkelig dersom forholdene hadde vært lagt til rette for en mer fleksibel praksis i forhold til kravet om at hver pasient skal ha sitt eget rom, skriver Bettina Husebø og fungerende direktør Anne Kverneland Bogsnes i brevet.

Dobbeltrom for en

– Det vi ønsker å oppnå med dette brevet, er å gjøre kommunen oppmerksom på konsekvensene av politiske beslutninger. Det er viktig å gi tilbakemeldinger om at ting kan gjøres annerledes, sier Kverneland Bogsnes.

Hun peker for eksempel på at store dobbeltrom som var bygget for to, nå må brukes som enerom, selv om mange beboere med glede kunne ha tenkt seg å flytte sammen.

Brekke, Eirik
Brekke, Eirik