Leder for oppfølgingstjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste (OT/PPT) i Hordaland fylkeskommune, Sigrid B. Andersen, bekrefter at kontoret har hendene fulle med ungdommer som føler de ikke strekker til.

— Klart at det har med teoripress å gjøre. Det er et press for å yte, sier Andersen til Bergens Tidende.

— Jeg ser det som et resultat av slik samfunnet er blitt. Det er en konsekvens av hvor komplisert dagliglivet er, mener lederen for avdelingen som tar seg av dem som faller utenfor i aldersgruppen 16 til 21 år.

— Når du ikke har noe å gjøre, er det klart det går ut over selvtilliten, følelsen av ikke å meste. Derfor er det så viktig å få de inn på andre ting, sier Andersen.

De svakeste lider

Ifølge opplæringsloven har alle nordmenn rett til treårig videregående opplæring innen fem år etter avsluttet ungdomsskole. De offisielle tallene forteller at Hordaland fylkeskommune skaffet skoleplass til alle med utdanningsrett denne høsten.

Men langt fra alle har fått tilbud om en skoleplass de har lyst på. BT har fått henvendelser fra fortvilte foreldre med ungdommer som sliter fordi de ikke har fått ønsket skoleplass. De svakeste lider, fordi karakterene avgjør videre skjebne.

Blir nedbrutt

Statistikk fra Læringssenteret viser at over 2000 ungdommer i Hordaland ikke fikk oppfylt sitt videregående skoleønske i 2001. For Sogn og Fjordane var tallet 500.

— Alle kommer inn, men ikke på det de vil. For enkeltmennesker er det ille nok, sier Sigrid B. Andersen.

Mange begynner aldri på skolen, og andre slutter på grunn av mistrivsel. Retten til videregående opplæring gir også de med lærevansker tilbud. For denne gruppen kan møtet med videregående teori bli i tøffeste laget. Det er lett å bli nedbrutt.

Budsjettkutt

— Det er stort sett rådgivere ved skolen som viser dem til oss. Men også foreldre og ungdommene selv tar kontakt, forteller Andersen.

OT/PPT har ansvaret for å følge opp alle som faller utenfor. De har psykologer i sin tjeneste. Og de har et nært samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien. De driver mye oppsøkende virksomhet ute i skolene, for å ta problemene ved roten. De skaffer praksisplasser i samarbeid med Aetat, og lærlingeplasser i samarbeid med Fagopplæringen.

— Det er et stort apparat i sving for å hjelpe, uten at det er så godt kjent utad, sier Andersen.

Neste års budsjett i fylkeskommunen, som nylig ble lagt frem, bærer bud om kutt, til tross for at behovet er stort.

Positive elementer

Andersen mener problemstillingen er svært sammensatt. Alle problemene kan ikke tilskrives mistilpasning i forhold til skolesystemet.

— Dette er et veldig stort spørsmål. Vi vet ikke så mye om hvordan disse ungdommene har hatt det før. Spørsmålet er på hvilke tidspunkt problemene begynner. Ofte har de slitt før de kommer til oss. Leser du statistikken, ser du at mange unge har psykiske problemer, uten at det nødvendigvis kan tilskrives problemer i skolen. Dette er innfløkt, mener OT/PPT-sjefen.

Hun peker på de positive sidene utviklingen tross alt har ført med seg - at stadig flere kommer seg gjennom skolen og får fagbrev.

— I dag finnes det knapt nok jobber for dem som ikke har utdanning. Slik samfunnet er blitt, er man nødt til å kunne lese, skrive og orientere seg, mener hun.