Tradisjonshotellet på vakre Lofthus i Hardanger har kritisert den økte cruisetrafikken. De mener Norge må slutte å gi bort et naturbasert reisemål og et premiumprodukt helt gratis. Nå går de selv inn i det nystartede Norwegian Superyacht Services AS som skal få de aller største yachtene med de aller rikeste personene til de samme fjordene. I september drar selskapet til Monaco Yacht Show for å kapre kunder.

— Man må virkelig si at du møter deg selv i døren nå?

— Det er riktig at spørsmålet stilles. Men cruiseturismen har utviklet seg til masseturisme, der du for en billig penge får fjordopplevelse uten å flytte deg fra solstolen. Selv fem stjernes MS «Deutschland» selger cruise til Vestlandet for en slikk og ingenting. Resultat er at antall turister som kommer landeveien synker. Det samme gjør overnattinger på fjordhotellene. Cruiseturistene har alt de trenger om bord. Superyacht-turistene er en helt annen nisje. De bruker penger og kjøper ting fra småstedene de kommer til, sier Utne.

SPESIELL: Skroget til «A» skiller seg ut på sjøen. Nå er yachten i Hardangerfjorden.
2211-tipser

Bruker 100.000 per døgn

Det er fiskebåtreder Inge Halstensen fra Austevoll og tidligere turistsjef Ola Hiis-Bergh som står bak selskapet, som hadde sitt stiftelsesmøte i mars. En fersk markedsanalyse selskapet har gjennomført, viser at i snitt kjøper en superyacht varer og tjenester for 100.000 kroner per døgn i løpet av et opphold i Norge.

Andre beregninger viser at en vanlig cruiseturist bruker mellom 350 og 600 kroner per døgn.

En superyacht i Rosendal skal ha brukt 20.000 kroner bare i kjøp av blomster for å pynte opp i salongene.

Vibeke Møgster som er styreformann i Norwegian Superyacht Service, sier de raskt fant at det var for smått å bare selge Austevoll. Nå har de med både Ullensvang, Rosendal, Aurland, Gudvangen og Skjolden i selskapet, foruten skipsagenter. Ideen er å selge superyacht-turister opplevelser i norsk natur.

— Allerede har Austevoll og Hardanger hatt superyachter på besøk, men vi er helt i startgropen. Nå er vi på vei inn i en operativ fase med aktiv markedsføring, sier Møgster.

Premiert kokekunst

Og de tror markedet er stort. En oversikt viser at 4500 superyachter cruiser rundt i verden og legger igjen årlig 24 milliarder dollar.

Vestlendingene mener de har mye å friste med. Markedsanalysen bygger på 26 superyachter som anløp Norge i fjor. De var her i gjennomsnitt 10 dager, og la igjen til sammen 26 millioner kroner.

— I Austevoll har vi et nytt og godt kaianlegg. Vi har havet, Bekkjarvik Gjestgiveri med Ørjan Johannessen som europamester i kokkekunst og vi planlegger et opplegg med besøk på fiskeoppdrett. Vi tilbyr opplevelse utenfor masseturismen, sier Møgster.

Edmund Utne har også en dypvannskai ved Ullensvang Hotell, og mener disse gjestene vil ha interesse av skreddersydde tilbud som lokal mat, helikoptertur over Hardangervidda eller en god vinkjeller.

— Vi vet dette er en gruppe som bruker mye penger når de finner noe de er interessert i. Det gir ringvirkninger, direkte gjenkjøp og økt handel for lokale leverandører.

— Men også superyachtene forurenser mye, slik cruiseskipene gjør. Det må være et problem?

— Antall superyachter er betydelig lavere enn antall cruiseskip. Effekten på miljøet er langt mindre enn med de store flytende hotellene.

— Bør også superyachtene avgiftsbelegges for å slippe inn i fjordene, slik fjordhotellene foreslår at cruiseskipene må?

— Reglene må gjelde for alle. Men superyachtene kommer fordi det er billig, eller forsøker å prute ned prisene. Poenget er at masseturisme ikke må ødelegge naturen og det produktet vi har. Om en avgift kan hindre det, er det bra, sier Edmund Utne.