Venstre-leder Trine Skei Grande var urolig den første dagen Stortinget møttes i høst. Siden ferien i juni hadde det tikket inn melding etter melding om asylbarn som ble kastet ut etter mange år i landet, til tross for at en oppmyking av reglene var like om hjørnet.

«Nå vil jeg ha et svar fra statsråden, sa hun fra talerstolen.

«Har han gitt noen beskjeder i systemet som gjør at vi får en massiv utsending før det nye regelverket trer i kraft?»

«Jeg er veldig glad for det spørsmålet — det har vi ikke gjort,» forsikret Anundsen.

Han la deretter til:

«Vi har økt måltallet for returer generelt, og det fører også til at flere blir sendt ut.»

Den nye strategien

Det Anundsen ikke sa noe om, var at regjeringen hele året hadde slitt voldsomt med å nå de rekordhøye måltallene.

De hadde gått hardt ut. «Vi har redusert skatter og avgifter med nesten 8000 millioner, (....) og har rekordtempo i utsendelse av utenlandske kriminelle», sa partileder Siv Jensen til Dagbladet i juni.

Regjeringen hadde lovet at 7100 utlendinger uten lovlig opphold skulle kastes ut av landet i 2014. 1900 av disse skulle være asylsøkere.Men allerede 12. mars får POD klar beskjed om at «antall returer innen asyl har vært for svak». Det viser referatet fra et styringsdialogmøte med Justisdepartementet.

Et par måneder senere, i mai, ligger regjeringen an til å ende opp med å uttransportere bare 1400 asylsøkere. Det er 500 færre enn de har lovet velgerne. Tallet fremgår av et notat fra Politiets utlendingsenhet (PU) som Bergens Tidende har fått tilgang til.

Justisdepartementet (JD) gir klar beskjed til POD i et møte 6. juni: En manko på 500 returer er «ikke tilfredsstillende».

«JD forventer tiltak for å oppnå flere asylreturer fremover», heter det i referatet.

Afghanistan pekes ut

Skal målene nås, må altså noe gjøres.

Allerede 15. mai presenterer Politiets utlendingsenhet den første handlingsplanen for å komme i mål. En rekke grupper pekes ut der potensialet for uttransporter er størst.

Planen BT har fått tilgang til er sterkt sladdet. Men vi vet at Afghanistan pekes ut som et land der det kan være mulig å få returnert mange. Det sitter et stort antall afghanske barnefamilier rundt om på mottakene, som det først nå er blitt mulig å returnere. Afghanerne har ett fellestrekk, ifølge Politidirektoratet: «De fleste barnefamiliene uten oppholdstillatelse er lengeværende», heter det i et brev til Justisdepartementet fra desember.Det går også frem at ressurser internt skal omprioriteres for å nå måltallene. Arbeid som har kastet for lite av seg, blir avsluttet. Blant dem som får mindre fokus på seg, er Siv Jensens «utenlandske kriminelle»:

- Frustrasjon i PU

Det såkalte «Returrestanseprosjektet» blir lagt på is i august. «Gitt fokus på å nå det totale måltallet på 7100 saker i 2014, blir prosjektet satt på vent», heter det i en rapport fra PU. Prosjektet rettet seg i utgangspunktet mot «særlig krevende saker».

Hvem gjemte seg så i saksmappene merket «særlig krevende»?

«Dette er typisk personer som er kriminelle, eller personer som på andre måter skaper problemer ved for eksempel å oppføre seg truende på mottaket der de bor», skriver informasjonsrådgiver Cecilie Johansen i PU i en epost til BT.

Tillitsvalgt Geir Pettersen i PU forteller at det er frustrasjon i organisasjonen over at de krevende sakene ble droppet til fordel for lette saker som gir høyere måloppnåelse.

-  Veldig mange av de som skal jobbe med de tunge sakene ble satt til å jobbe med enkle saker. De tunge sakene forsvinner ikke. Vi har hatt et for høyt fokus på måltall, sier Pettersen.

«Ikke dokumentasjon»

Utover høsten begynner PUs endrede prioriteringer å gi resultater. Returtallene stiger kraftig. Samtidig går også antallet utsendte lengeværende barn rett i taket.

Mens det i årets åtte første måneder i fjor ble sendt ut 25 fra denne gruppen, var tallet 29 i september alene. Likevel går justisminister Anders Anundsen på Stortingets talerstol andre uken i oktober og forsikrer Venstre-lederen om at alt er som det skal være.

Etter at BT før jul avslørte at PU fikk en feilaktig ordre om særlig å sende ut lengeværende barn, satte myndighetene i gang en intern granskning. Departementet ba blant annet om dokumentasjon fra POD på at politiet ikke har prioritert utsendelse av lengeværende barn spesielt. Det fikk de ikke:

«Det mest sentrale for PUs prioriteringer for uttransporter i 2014, har vært å oppnå de høye måltallene», svarer POD. «PU har fokusert på de sakene og landene hvor returforutsetningene har vært best. Det foreligger altså ut over dette ikke slik dokumentasjon som etterspørres», heter det i svaret til departementet.

Deretter skriver de at de to landene PU har returnert flest barn til i 2014 er Afghanistan og Nigeria.De utsendte afghanske familiene var stort sett lengeværende. Det samme gjaldt mange av nigerianerne som ble returnert med et charterfly i september. 20 av passasjerene var lengeværende barn. Men dette var aldri et tema da PU bestemte at disse skulle uttransporteres: «Oppholdstid var ikke et kriterium som ble vurdert knyttet til denne charteren», skriver POD.

BT mottok sein i går kveld en epost fra statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.

— Jeg kjenner meg ikke igjen i BTs påstander. Faktum er at det i 2014 ble returnert 7 prosent flere i kategorien «utviste/bortviste og andre» enn det som var måltallet for denne kategorien. Derimot ble det returnert 5 prosent færre i kategorien asylsaker enn det som var måltallet i den kategorien, skriver Kallmyr.

Han går ikke inn på hvorfor restanseprosjektet ble lagt ned eller hvilke grep som ble brukt for å oppnå måltallene - men velger heller å fokusere på antallet utviste og bortviste - en gruppe der asylsøkere ikke inngår.

— At arbeidet med utvisning ble redusert fra august 2014 er ikke riktig. Faktum er at i gjennomsnitt ble det returnert 189 utviste per måned i perioden januar til august i 2014. I perioden september - desember 2014 ble det i snitt returnert 270 per måned.