9-0 er stygge tall, og det får tankene til å gå tilbake til da Nederland slo Norge med samme siffer i VM-kvalifiseringskampen i fotball i Rotterdam i 1972.

Et eneste lite norsk lyspunkt i går var Øystein Grødum.

– Et kjempeløp, sa Grødum, som ikke hadde noen som helst sjanse til å følge nederlenderen, som vant på 13.01,57 på lavlandsisen i Oval Lingotto. Arendal-løperen fikk 13.12,58, i et løp han beskriver som elendig. Likevel holdt det til fjerdeplass og beste norske plassering på skøytebanen i hele OL.

– At et så dårlig løp skulle holde til fjerdeplass overrasker meg. Men de Jongs løp var nok bedre enn verdensrekorden til Chard Hedrick (12.55,11), satt på høyfjellsbane i Salt Lake, sa Grødum.

Smarte grep

Ingen nevnte Bob de Jong blant favorittene, men da det gjaldt, var han der.

– Jeg tror vi vant fordi vi gjorde smarte grep, sa trener Ingrid Paul. Det er bare seks år siden hun trente det norske landslaget, da Eskil Ervik og Lasse Sætre fikk et løft. Nå er de igjen nede for telling, mens Paul er trener for de Jong, Jan Bos, og Stefan Groothuis i det kommersielle nederlandske skøytelaget Telfort.

–Det er OL bare hvert fjerde år. Da må du gjøre det som skal til for at du skal være best akkurat der, sier Ingrid Paul.

For mens nordmennene ble i OL-byen de to ukene etter fadesen med 8.-, 9.— og 10. plass på 5000 m, rømte de Jong OL-byen for å trene en uke i høyden i Collalbo. Han kom tilbake og knuste alle.

– Han kom ned igjen fire dager før 10.000-meteren, og da følte han seg helt avslappet. For det er stressende å være i OL-leiren og en millionby som Torino over så lang tid, mener Ingrid Paul.

Overrasket over Norge

Og mens Peter Mueller og Finn Aamodt sto og skulle forklare hvorfor Norge endte uten skøytemedalje i OL, jublet Bob de Jong over sjakktrekket som synes å ha gitt ham et OL-gull ingen hadde ventet.

– Mtt livs største øyeblikk. Ingen ventet det. Jeg har ikke hatt en eneste forespørsel om intervju før løpet, gliste han. Ingrid Paul sier dette om elevens utrolige løp:

– At han vant gull var stort, men selve opplevelsen av å få se et så komplett skøytelag er om mulig enda større.

– Er du overrasket over at nordmennene gjorde et så dårlig OL her i Torino?

– Ærlig talt, ja. Jeg trodde de skulle være bedre enn dette, svarer Paul.

– Hvordan reagerte du da Peter Mueller i slutten av oktober uttalte at dere måtte trene om natten for å ta igjen Norge?

En enkel gullplan

– Jeg brydde meg ikke. Vi fulgte bare vår enkle plan, der vi bestemte oss for tre løp som var viktige: kvalifisering til verdenscup, OL-kvalifisering før jul, og OL. Verre er det ikke, sier hun og smiler.

Mens Norge var høyt oppe etter å ha satt verdensrekorder utendørs i Inzell i oktober, og på 3000 meter i Calgary (Eskil Ervik), holdt Paul & co på med sitt.

– Vi ga blaffen i EM, og vi brydde oss heller ikke om lagtempoen her i OL. Alt var fokusert på 10.000 m, sier hun.

Lasse Sætre prøvde, men endte på femteplass. Eskil Ervik sprakk totalt.

Går for et nytt OL

– Jeg kom jo hit for å ta medalje. Det gikk ikke. Nå skal jeg revansjere meg. Verdenrekord på 10.000 m i Calgary i VM i mars hadde vært en passende avslutning på en skuffende sesong.

–Og OL i Vancouver i 2010?

–Der er jeg med, sier han og presser frem et glis.