Nedbørsrekorden for tremånedersperioden november, desember og januar er nå på hele 1389 millimeter. Det betyr at den gamle rekorden på 1220 millimeter fra 1982-83 regnet fullstendig vekk.

For ikke å snakke om «normalen» Meteorologisk institutt hele tiden viser til. Den er på bare 684 millimeter.

— Oversikten vi har viser tydelig at de store nedbørsmengdene har kommet tett de siste 20-25 årene, fra 1980-tallet og frem til i dag, sier statsmeteorolog Dag Kvamme ved Vervarslinga på Vestlandet til Bergens Tidende.

Tørt innimellom

I en artikkel som han har skrevet for klimabladet Cicerone sammen med professor i meteorologi, Sigbjørn Grønås og masterstudent i meteorologi Roar Teigen, nevnes det at årsnormalen for Bergen er 2250 millimeter.

På tre måneder har Bergen altså fått 61,7 prosent av hele årsnormalen.

Men Kvamme peker også på enkeltår opp mot vår tid med svært lite nedbør i november, desember og januar, som for eks. 399 millimeter i 2000-2001, eller 429 millimeter i 1995-96.

For ikke å snakke om 1965-66. Da falt det bare 262 millimeter nedbør i tremånedersperioden.

Global oppvarming

— Vi vil alltid oppleve store variasjoner. Men det er verdt å merke seg at alle de største mengdene med nedbør er fra de to siste tiårene. Det eneste unntaket er de store nedbørsmengdene som falt i 1917-18 (1099 millimeter), opplyser Sigbjørn Grønås, som er professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.

— Denne opphopningen av store nedbørsmengder de to siste tiårene, skyldes det oppvarmingen av klimaet?

— Noe av trenden vi har sett de siste 40 årene skyldes naturlige variasjoner. Men det er også rimelig å konkludere med at noe av endringen skyldes global oppvarming, og at årsaken til dette er menneskers utslipp av klimagasser. Med global oppvarming har klimaforskningen beregnet at nedbøren på Vestlandet for perioden 2031-2050 vil ligge 20 til 30 prosent over nedbøren for perioden 1981-2000. Dersom disse anslagene slår til, vil vi i tiden som kommer oppleve stadig ny nedbørsrekorder.

Våtest på Brekke

— Er det Bergen som får mest nedbør i Norge?

— Bergen har i hvert fall levd opp til sin posisjon som den mest nedbørrike byen i Europa. Og Bergen befinner seg i et belte med de aller største nedbørsmengdene i midtre strøk litt lenger inne fra kysten enn Bergen. Årsnormalen for Bergen er som nevnt 2250 millimeter, mens normalen for Samnanger, målt 370 meter over havet, er 3.442 millimeter, sier Grønås, som også opplyser at Brekke i Sogn har den høyeste målte årsnormalen i landet, med 3.575 millimeter.

Fosser ned på breene

— Men vi har bare ca. 150 målestasjoner plassert rundt omkring på Vestlandet. Det betyr at vi ikke kan vite nøyaktig hvor mye regn som faller overalt. Vi har for eks. ingen målestasjon plassert oppe på Ålfotbreen i Nordfjord. Rett og slett fordi den ville være utilgjengelig. Men hydrologer har anslått den gjennomsnittlige årsnedbøren der til 5.600 millimeter.

— Forholdet er noenlunde det samme for Jostedalsbreen. Også der mener hydrologene ut fra beregninger at det regner mye mer oppe på breen enn i dalene rundt omkring.

MER I VENTE: Hvis trenden og den globale oppvarmingen fortsetter, vil nedbøren på Vestlandet for perioden 2031-2050 ligge 20-30 prosent over nedbøren for årene 1981-2000.<p/>TOR SPONGA (grafikk/ill)