Syv år gamle Agathon Smith-Giske har et fornavn han bare deler med en håndfull andre i Norge. Han har gått fra å mislike det spesielle navnet sitt til å synes det er kult å være den eneste som heter Agathon. Foreldrene Siri og Svein Henrik Smith-Giske i Bergen var først usikre på om de turde å velge det utradisjonelle navnet.

— Agathon er kalt opp etter min farfars bror som ingen i familien har møtt. Han het Agathon Smith og reiste til USA tidlig på 1900-tallet, sier Siri Smith-Giske.

Familiemysterie

Han skrev brev til den yngre broren sin, og slik fikk hele familien et innblikk i hva som skjedde i USA frem til like før 2. verdenskrig. Da sluttet brevene plutselig å komme.

— Vi fant aldri ut hva som skjedde med ham, selv om vi har prøvd både Frelsesarmeen og Sjømannskirken, sier Smith-Giske.

En del husker privatdetektiven Agathon Sax fra 70-tallet, men navnet er opprinnelig gresk og den mannlige formen av det mer brukte jentenavnet Agathe.

Den svenske forskeren Emilia Aldrin ved Universitetet i Uppsala har spurt over 600 svenske foreldre om navnene de valgte til sine barn, og dybdeintervjuet et 20-talls foreldre.

— Navnevalget sier mye om foreldrene, både når det gjelder personlig erfaring, sosial bakgrunn, alder og utdanning, sier Aldrin.

Hennes studier viser at eldre og mer velutdannede foreldre er mer konservative når de velger navn. De går gjerne for mer tradisjonelle og gammeldagse navn som David og Sara.

— Litt yngre foreldre med kortere utdanning er gjerne mer kreative og våger å velge nye navn, gjerne med litt uvanlig eller dekorativ staving. Whilliam er et slikt eksempel. Det har en uvanlig stavemåte og viser at foreldrene vil skille seg litt ut, men ikke så mye, sier Aldrin.

Artistnavn

De tre vanligste inspirasjonskildene foreldre bruker, er henholdsvis internett, navn i slekten og Den svenske almanakken, som inneholder oversikt over navnedager blant annet.

Når foreldre forteller om bakgrunnen for navnet de har valgt, forteller det enda mer om dem.

— Noen kan velge et navn fordi det finnes i slekten, mens andre kan velge det samme navnet fordi en kjendis heter det, sier Aldrin.

Noen foreldre har allerede sett for seg fremtiden til barnet, og velger et navn som passer.

— Noen foreldre sier at barnet kanskje vil jobbe i et internasjonalt firma, mens andre vil ha et navn som også kan fungere som artistnavn. Noen vil ha et navn som ikke stikker seg frem, sier Aldrin.

En fjerdedel av dem hun intervjuet sa at en av de aller viktigste årsakene til at de valgte navnet, var at det skulle fungere i utlandet. Den aller viktigste årsaken er at navnet skal være fint eller vakkert.

Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen sier at navnevalget sier noe om foreldre ønsker å skille seg ut eller ikke.

— De fleste foreldre prøver å finne navn som er ganske normale for samtiden og vil ikke skille seg ut, sier Utne.

Neo og Joline

De foreldrene som ikke velger trendnavn, gjør det gjerne på bakgrunn av gammel tradisjon, klassisk litteratur eller populærkultur. Mens Mali og Severin er eksempler på det første, er Ibsen-navnene Hedda og Nora eksempler fra litteraturen. Frodo fra Ringenes Herre, Neo fra Matrix og Joline etter Dolly Partons sang Jolene, er eksempler fra populærkulturen.

— Det nye nå er korte navn. Jentenavnene Ava og Ea for eksempel, sier Utne.

Når det gjelder hvem av foreldrene som har mest avgjørende for navnevalget, er Aldrin og Utne enige.

— I over 50 prosent av tilfellene var det mor som foreslo navnet, mens far var den som foreslo det i 26 prosent av tilfellene, sier Aldrin.

— Jeg får stort sett telefoner fra mødre eller litt skeptiske bestemødre som skylder på svigerbarna for navnet på barnebarnet. Mannen har kanskje meninger, men kvinnen gjør forarbeid og har dermed et godt grunnlag for å vinne, sier Utne.

Hva mener du om navneutviklingen? Si din mening her!