Det er like over midnatt. Operativ uteleder Bengt Angeltvedt (55) laster kommandobilen med nattens nødvendig utstyr.

Sammen med politibetjent Dag Engedal (30) setter vi kurs ut i den harde vestlandske virkelighet. Ute er det mørkt og kaldt og vått.

— Det hjelper med en god skur rundt utestedenes stengetid. Da kommer folk seg kjapt hjem, sier Angeltvedt med et skeivt flir.

Dårlig vær, dårlig stemning

Dårlig vær betyr ikke nødvendigvis færre festløver og mindre bråk.

— Når det er dårlig vær blir folk lettere grinete og derfor mer slåssglade, sier Engedal.

— Men ikke misforstå: De aller, aller fleste går ut for å ha det kjekt - og har de kjekt, sier Angeltvedt.

— Vi ser jo mye tragisk, sier Engedal.

— Men mye fint også. Som når vi hjelper folk, takknemligheten vi får tilbake.

Kommandobilen tråkler seg sakte gjennom våte sentrumsgater. Over fortau, ut i gatene. En smilende mann heiser paraplyen til hils. Vi er på vei mot Exodus, som er et av de faste stoppestedene på ruten. Her er det ofte mye unge folk som ennå ikke er særlig vant med alkoholens virkninger. Det nærmer seg stengetid. Heller ikke her er det mye tegn til liv. Kommandobilen stopper utenfor dører, Angeltvedt prater litt med en av dørvaktene. Heller ikke han kan fortelle om særlig folkeliv.

— Hva er det som skjer? Jeg begynner å mistenke folk for å sitte hjemme og lage julebakst, sier operativ uteleder.

Engedal humrer.

Under Strandgatens tente julestjerner er knapt et menneske å se. Utenfor McDonalds tipser en vekter om noen tenåringer som etter alle solemerker handler narko.

Kjole og svart

— Vi bruker ufattelig mye ressurser på å barnevakte fulle mennesker, sier de to politimennene.

I 02.00-tiden begynner kjole- og dresskledde mennesker for alvor å dryppe ut i bergensgatene. Når utestedene blinker med lysene og taxikøen eser ut, begynner patruljerende politifolks evige svøpe: De utallige partyløvene som synes det er en knallidé å stoppe nærmeste politibil for å bli kjørt hjem.

— Det skjer hele tiden, sier Engedal. Han puster oppgitt.

— Tuller du?

— Nei da. Og alle tror de er førstemann som er kommet på ideen. Se nå, sier Angeltvedt. Noen ungdommer kommer bort. Han har knapt fått ned bilvinduet før spørsmålet henger i luften:

— Jeg har bursdag i dag! 18 år!

— Gratulerer! Stor dag, sier Angeltvedt.

— Kan dere ikke kjøre oss hjem? Pliis! Hvorfor ikke?

Til slutt gir han opp og Angeltvedt kan sveive opp vinduet.

— Andre faste gjengangere? Drita moromenn som innrømmer drapet på JFK?

— Mest Palme-drapet, sier Engedal.

Blodpøl

Stort sett er det rolig, det største trøkket er natt til søndag, mellom klokken to og klokken fire.

Men på busstoppet utenfor DnBs hovedkontor ligger en attenåring med trynet ned i asfalten. En rød pøl ligger igjen på bakken når forbipasserende får stablet ham på beina. Gutten er omtåket. Han mumler om blind vold, at en gjerningsmann han ikke har sett slo ham ned bakfra.

Men Legevakten vil han ikke på.

— Jeg ser jo ikke så ille ut. Ser jeg så ille ut?

- Vakten banket meg

Kommandobilen siger videre. Vi begynner å lure på om den ikke går fortere enn fem kilometer i timen.

Ved pølseboden på Torgallmenningen kommer noen kompiser tidlig i tjueårene bort og banker på ruten. Ølånden blir til damp i den rå, kalde luften.

— Vakten på Music Pub'en bare klinket til meg, sier en av dem.

Angeltvedt og Engedal går ut av bilen. Fyren er blodig og fæl i trynet.

— Vakten knuste brillene mine også, sier den unge mannen.

Snart skal han innrømme at han jo hadde knyttet nevene og gjort brå boksebevegelser mot dørvakten.

Og at brillene ikke nødvendigvis er knuste, kanskje bare borte vekk.

En annen patruljebil henter fyren og kjører ham til Legevakten.

Full gass

Rolig cruising. Plutselig fyrer Angeltvedt gasspedalen i bånn, kassebilen skyter fart opp mot Vaskerelven. Slåsskampen har knapt begynt før den er over.

— De kan ikke bare komme her og komme her, er forklaringen til en av slåsskjempene.

Engedal ransaker to av de involverte tenåringene.

— Dere husker tipset om narkohandel som vi fikk tidligere i kveld? Det var de to vi ransaket nå. Men vi fant ingenting.

Så er det da også en uvanlig rolig natt. Politibilene sirkler rundt i sentrum uten at betjentene har så mye å gjøre. På ett tidspunkt er fem politibiler samlet på Torgallmenningen.

Boss. Fyll. Nattmat.

En fyllik pisser på Bryggen. En sjåfør har «glemt» forbudet mot å kjøre ned utenfor Wesselstuen. I Vestre Torvgate er en utelivsløve på vei inn i en pirattaxi når kommandobilen kommer. Plutselig skulle han ikke inn i bilen likevel, og piler av gårde.

Utenfor Garage har en hel folkevandring presset seg plass på fortauet.

— Det er et under at ikke flere blir påkjørt der. Midt i krysset, med 7-11 på andre siden av gaten. Et under, sier Angeltvedt.

Bosset flyter. Noen kliner. Det er knapt grenser for hvor drita enkelte har klart å bli.

Operativ uteleder Angeltvedt kveler en gjesp. Klokken nærmer seg 04.00.

Snart på tide å spise lunsj.

SYNLIGHETEN SELV: - Synlig politi har en enormt positiv virkning, sier Angeltvedt og Engedal. <p/>FOTO: VEGAR VALDE
BLIND VOLD: En godt forfrisket 18-åring blir funnet marinert i sitt eget blod, og hjelpes av Bengt Angeltvedt (t.v.) og Dag Engedal. Personen til høyre på bildet er ikke innblandet i episoden. <p/>FOTO: VEGAR VALDE