Norske kommuner er lite villige til å ta imot flyktninger, viser tall fra Integrerings— og mangfoldsdirektoratet, IMDi. I fjor var tallet 4700, en økning på 700 personer på ett år

— Det er kritisk at flesteparten av kommunene i hele landet, inkludert Hordaland, har svart nei til bosetting av nok flyktninger. Dette bidrar til mangel på boliger og lang ventetid i mottak, sier Randi Kleven, regiondirektør IMDi Vest.

Nathan venter fremdeles

Nathan Eshete var et av asylbarna som opplevde stor folkelig oppslutning, og som til slutt fikk oppholdstillatelse i mars 2013. I dag bor fremdeles Nathan og familien på asylmottaket i Ytre- Arna. De har foreløpig oppholdstillatelse uten rett til bolig, og stiller dermed bakerst i køen.

— Problemet er at vi ikke kommer i gang med livene våre, sier faren til Nathan, Asfaw Eshete.

Han og konen forsøker så godt de kan å livnære seg ved å drive en liten matbutikk i Bergen sentrum.

— Uten egen bolig blir alt vanskelig. Det kan ikke være meningen at vi skal sitte på et mottak i elleve år, sier han.

Da Nathan fikk lovlig opphold i mars i fjor, spurte han pappa om når de skulle flytte ut av asylmottaket.

— Jeg ble svar skyldig, sier Eshete.

Noen venter i to år

Selv flyktninger med oppholdstillatelse og rett til bolig må vente lenge.

— Det vanlige er å vente opp til ett år, sier mottaksleder Anpuchelvan Mahesanved ved Arna mottakssenter.

Noen med rett til bolig blir værende på mottaket i to år før de blir bosatt i en kommune.

— Et mottak er en midlertidig ordning. Vi hadde sett det som en stor fordel at de som faktisk har rett til bolig kunne få det innen rimelig tid, sier han.

Før flyktningene får tildelt bolig har de allerede tilbrakt mange år i påvente av en avgjørelse om oppholdstillatelse.

Mangler boliger

Direktoratet ba i april i fjor landets kommuner om å bosette til sammen 28.000 flyktninger i perioden 2014- 2016. Foreløpig har 298 kommuner sagt ja til å bosette flyktninger, men bare 118 kommuner har svart i tråd med direktoratets ønsker.

— Bosetting er ikke noen engangsoppgave for kommunene, men må være en del av det ordinære plan- og budsjettarbeidet. Det er viktig at de går inn for oppbygging av bosettingskapasiteten i tråd med anmodningene fra IMDi. Her kan Bergen, Eid, Sogndal, Stryn og Egersund trekkes frem som eksempler på kommuner som kan vise til langsiktighet ettersom de har fattet vedtak for 2014- 2016 i tråd med våre ønsker, sier Randi Kleven.

Bergen går foran

Bergen er en av kommunene som har sagt ja til å bosette 350 flyktninger i året frem mot 2016. Men de er helt avhengig av det private markedet for å få bosatt flyktningene.

— Dette fungerer faktisk i Bergen, sier Dag Inge Ulstein, byråd for sosial, bolig og områdesatsing.

Bergen kommune har bare satt av 25 prosent av byens kommunale boliger til flyktninger. Resten er utleie av privatboliger.

— 7 av 10 flyktninger har klart å skaffe bolig i det private markedet. Byens befolkning har vært utelukkende positiv til å bosette flyktninger. Ofte har disse jobb og er sikre betalere, sier Ulstein.

Ulstein vedgår at de fremdeles har store utfordringer når det gjelder bosetting.

— At asylbarna blir sittende i mottak over flere år er uverdig, sier han. Vi håper å få også disse familiene ut i boligmarkedet fortest mulig, sier Ulstein.