• Jeg tror næringslivet vil være skeptiske til å stikke hånden inn i det «vepsepolet», som mange mener saken om finansiering av toaletter og busskur er blitt.

Administrerende direktør Bjart Nygaard i G. C. Rieber Eiendom er også med i Bergen Næringsråds ressursgruppe for byutvikling.

— Denne saken er ikke diskutert i ressursgruppen i Næringsrådet, men vi har tidligere internt hos oss i vår bedrift diskutert hvorvidt de virksomhetene vi er engasjert i kunne «adoptere» busskur i vår nærhet. De som er i våre nabolag ser ikke ut. I stedet for å være standard fem pluss - så er de fem minus.

— Dersom dere gjorde noe, så ville dere ha noe igjen i form av reklame?

— Det ville være naturlig. Men, på bakgrunn av det som bystyret nå har vedtatt, og de mange følelsene som rår i denne saken, så tror jeg svært få bedrifter ønsker å gjøre noe som helst. Presedensen som vedtaket har skapt er at man ikke vil ha reklame. Da må konsekvensen bli at samfunnet må bære kostnadene selv, så blir det opp til politikerne å se om de har penger til det, sier Nygaard, som frykter at forfallet som finnes i dag bare vil forverre seg i tiden fremover.

Ikke sak for Næringsrådet

Styreleder i Bergen Næringsråd, Egil Hermann Sjursen, har stor forståelse at bedrifter vil vegre seg for å gå inn i et område med så mye støy som saken har skapt.

— Min holdning er at prosessen rundt denne saken ikke har virket forbilledlig, og det er ikke noe sterkt ønske fra Bergen Næringsråd om å bidra til løsning av denne type oppgaver. Vår oppgave er å arbeide for tilrettelegging av vilkår og muligheter som gjør Bergen attraktivt for bedrifter å etablere seg i - og å være i. Offentlige toaletter og busskur blir svært perifert i forhold til det.

Ikke lett å forsvare

— For bedrifter blir det heller ikke lett å forsvare noe engasjement når kommunen definerer reklame som søppel. Personlig mener jeg man burde ha funnet frem til fornuftige løsninger i denne saken. Reklamefinansiering er i dag allment akseptert. Selv om jeg helt klar ser at det bør være grenser for hva man skal belaste et offentlig byrom med. Ønsker man ikke reklame, så er det et prinsipielt synspunkt. Fra bedriftene vil det ikke være noe folkekrav å få henge opp posters i sentrum. De vil finne andre måter å spre sitt budskap på. Når de ikke kan få noe igjen for å bidra til løsning av denne saken, så tror jeg få vil se at dette er en oppgave å prioritere for rene donasjoner, sier Sjursen.

Noe må gjøres!

Administrerende direktør Kjetil Smørås på Augustin Hotell er også formann i Fjord Norge og med i Næringsrådets gruppe for byutvikling. Han er oppgitt over dagens forhold når det gjelder toaletter og busskur.

— Byråd Libeth Iversen har et poeng når hun sier at bystyret ikke kan si nei uten at man har alternative løsninger.

— Jeg mener offentlige toaletter, busskur og merking i sentrum er offentlige oppgaver som gjør at politikerne kanskje bør revurdere andre saker.

— Er det aktuelt for næringslivet å engasjere seg?

Vanskelig uten eksponering

— Når ingen får noe igjen i form av mulighet til å eksponere seg, så tror jeg det blir vanskelig. Vil man åpne opp for at bedrifter, som gjør noe, kan få eksponere seg for det - om enn på en moderat form - så tror jeg nok vi kunne lage et prosjekt for å se på muligheter, sier Smørdal

— Så reiselivsnæringen vil ikke gjøre noe selv?

— Jeg føler at reiselivsnæringen tar et kjempeløft med millioninvesteringer for å skaffe turister til byen. De legger igjen store beløp hos huseiere og næringsdrivende i byen. Finner man løsning på «kreditering» for innsats, så mener jeg det er dem som oppfordres til å delta, sier Smørås.