SKAL BYSTYRET kunne kontrollere at byrådet gjør det bystyret har vedtatt, er informasjon avgjørende.

Derfor er det ikke bare et politisk spill når bystyrepolitikere blir oppbrakt over at de ikke blir informert om problemene til Bydrift Bergen KF. Det handler om disse politikernes mulighet til å utføre oppgavene sine. Får de ikke den nødvendige informasjonen, går det utover tilliten til byrådet.

RAPPORTEN FRA BYDRIFT i mai i fjor om at et forventet overskudd på 10,5 millioner er snudd til et enda større underskudd, skulle gått videre til bystyret. I stedet fikk bystyret vite i slutten av juni at overskuddet er justert ned med en halv million krone. Dette kan vanskelig oppfattes som noe annet enn feilinformasjon.

Nå rommer det politiske bråket rundt Bydrift flere fasetter. Da Bydrift ble organisert i et kommunalt foretak våren 2004 skjedde det ut fra et politisk ønske fra høyresiden om å kunne konkurranseutsette virksomheter og tjenester som før var omfattet av et kommunalt monopol.

HØYRESIDEN HAR HELE TIDEN ment at konkurranseutsetting ville bedre kvaliteten på tjenestene og gjøre dem billigere. Og det kan på ingen måter utelukkes at kommunen totalt sett har spart på fadesen rundt Bydrift. Konkurranseutsettingen kan ha ført til at Bydrift er blitt mer effektivt.

Men det er ikke poenget her. Konkurranseutsetting var et viktig valgkamptema. Høyresiden vil ha konkurranseutsetting, venstresiden vil ikke ha det. En trenger ikke være SV-er for å se at Bydrifts problemer er dårlig reklame for konkurranseutsetting. Så når opposisjonen tror byrådspartiene ville unngå Bydrift i valgkampen, har det formodningene med seg.

DENNE SAKEN KOKER NED TIL et spørsmål om tillit til byråd Lisbeth Iversen. I bystyret er opposisjonen i mindretall. Derfor kan byrådet lene seg til sitt flertall og blåse en lang marsj i eventuelle nye mistillitsforslag fra mindretallet. Men i det lange løp er en slik manglende tillit mellom posisjon og opposisjon ikke ønskelig, heller ikke fra et flertallsbyråds side.

MISTILLITEN FORSURER samarbeidsklimaet, den gjør det vanskelig å få til felles fremstøt mot andre offentlige instanser det være seg staten, veikontoret eller fylkeskommunen, den skaper usikkerhet om de lange linjene i politikken og den svekker autoriteten til byråden mistilliten er rettet mot.

En måte å bedre tilliten kan jo være å svare når bystyret reiser spørsmål om informasjonsplikten er ivaretatt. Det tok man seg ikke bryet med da Rødt reiste mistillitsforslag mot byråd Lisbeth Iversen i februar.