• 50 kroner? Skal du virkelig ha 50 kroner for en fyrstikkeske? Uten fyrstikker? spør vi vantro. - Ja, det er mye sprøtt med brukte ting, sier antikvitetsselger Arvid Rusten.

Mannen fra Sunnmøre har forlatt læreryrket, og de ni siste årene har han viet livet til å kjøpe gamle ting og selge dem til helt ny pris.

Et svært lite oppsiktsvekkende valg egentlig, tatt i betraktning hva en bitte liten pappeske med en rød sol kan gi av formidable inntekter

— Eskene er blitt samleobjekt. Du finner dem ikke lenger. Det er rein nostalgi for folk. Jeg selger godt av dem, forklarer Rusten, som har stand på antikk- og samlermessen i Framohallen i Fyllingsdalen denne helgen.

Han har en stor pappkartong med fyrstikkesker. Og en pappkartong full av nostalgi, skulle vel gi en konto full av penger?

— Jeg selger veldig godt. Jeg tror definitivt at jeg er den som selger best her i dag. Men jeg ville aldri fortelle hvor mye jeg selger for. I hvert fall ikke til avisen, sier Rusten under cowboyhatten, før han forsvinner for å betjene flere samlegale kunder.

Fyrstikkeskene er fra 50- og 60-årene, men mye av det som blir solgt i de ulike bodene er slett ikke gammelt.

- Lett å lure folk

— Vi selger også en del ting som er produsert nylig. Det ville være lett å lure folk, og late som det var gammelt, men vi er helt ærlige. Hvis ikke, er vi døde som forretningsfolk. Den muggen med blå blomster som står der borte, for eksempel, det er en ny britisk kopi. Den er slett ikke gammel, sier Peter Høgh, og peker mot utstillingen til en av konkurrentene.

Vi sniker oss bort, lurer på om vi er i ferd med å avsløre en svindler, men Høgh har rett. Selgeren sier det rett ut, at muggen er engelsk og ny. Pris: 325 kroner.

— Men folk vil ha slikt, fordi det ser gammelt ut, forklarer han.

Det meste av det som selges på messen er kjøpt fra dødsbo og folk som har hatt storopprydding.

— Vi tror at mye av det som blir solgt her er kjøpt på loppemarked, og så setter de opp prisen, kaller det antikt og selger det videre, sier Ingrid Håvardstun og Arild Øvredal. Samboerparet liker å gå på antikkmesser, men er ikke veldig imponert over utvalget i Framohallen.

— Mye av det vi finner her, har vi jo hjemme i skapet, sier de to, og ser på et bord foran seg.

Selgeren spøker litt om sitt eget vareutvalg, men gjentar også markedets enkle prinsipp.

— Varene er verd det folk vil betale, sier Erling Jalw. Han har ikke solgt så mye så langt på denne messen.

- Prisene er for høye

— Det meste er ikke gammelt nok, og prisene er for høye. Her skal du virkelig ha et trenet øye for å finne gode ting, sier samboerparet fra Nesttun.

Carl Marchmann-Jensen er en av kundene som kan skille godbiter fra skrot. Han har gått på antikkmesser i 30 år, og har huset på Bønes aldeles fullt av gamle ting. Døtrene lurer på hva han skal med alt sammen. Det vet han ikke.

— I dag har jeg kjøpt en flintrevolver fra forrige århundreskiftet til 1200 kroner. Jeg har lært meg å se det med alder, akkurat som hos jentene, ler pensjonisten.

Han sammenlikner en tur på antikkmesse med en tur på fjellet.

— Du ser alltid noe vakkert. Hadde jeg levd i London eller Paris hadde jeg bodd på slike messer. Det er godt det ikke er så ofte her, sier Marchmann-Jensen.

Det er massevis av folk som er kommet til Framohallen denne dagen, for å kjenne litt på fortidens følelser. Og kanskje kjøpe den tingen som bringer frem de aller beste barndomsminnene. Kremmeren fra Sunnmøre er hvert fall fornøyd.

— Jeg kjøper skrot og selger gull.

ANTIKK OG SKROT: Det er antikk- og samlermesse i Framohallen i Fyllingsdalen denne helgen. Folk kommer fra hele byen for å kjenne på fortidens følelser, og muligens gjøre et godt og nostalgisk kjøp. En del av det som blir solgt på messe er gode, gamle ting, men mye fremstår som overpriset rusk og rask. <P/>Marita Aarekol (foto)