— Jeg har følelsen av å bli spist av maten. Det føles som om du er med i en matgrøsser der du ikke har innflytelse på manuset, sier Sussi Bodin.

Hele livet har hun slitt med overspising og overvekt.

På bordet foran henne står et fat med druer og kjeks, men hun rører det helst ikke. Ikke mens andre ser.

  • Det er pinlig å være over 40 år og ikke ha kontroll på sitt eget matinntak, sier hun.

Bodin har ikke vært på badevekten på ni år.

Ukontrollert fråtsing

For Bodin er følelser og mat tett forbundet. Mat er et ukontrollert middel for å døyve emosjonelle smerter. En barndom preget av vold og alkohol utløste et usunt forhold til mat. Det skulle vise seg å forfølge henne.

  • Jeg var syv år gammel første gangen jeg fant trøst i mat. Min reaksjon på traumene ble at jeg spiste i skjul. Jo mer jeg spiste, desto bedre føltes det, sier hun.

Ofte utløser overspisingsepisodene av en følelse av utilstrekkelighet.

  • Sykdommen fører til et uhyggelig selvhat. Da det var som verst følte jeg meg daglig som et dårlig menneske, forteller hun.

Regulerer følelser

Haldis Økland-Lier, spesialist i psykiatri ved seksjon for spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus, sier følelsen av å miste kontroll kjennetegner overspising.

  • Du spiser store mengder mat innenfor korte tidsrom og stopper ofte ikke før du har vondt eller har tømt kjøleskapet, sier hun.

Ifølge Økland-Lier fungerer maten som en måte å regulere følelser på. Overspisingen forverrer disse emosjonelle vanskene.

  • Overspiserne lider i form av angst og ofte depresjon i tillegg. Mange forsøker åskjule spisingen, sier hun.

Manglende kunnskap, diagnose og behandlingstilbud har ført til at pasienter med overspisingslidelse blir «oversett», til tross for den helserisikoen sykdommen medfører.

  • Vi har manglet behandlingstilbud og kunnskap om hva som hjelper, sier Økland-Lier.

- Blir ikke sett

42 år senere har Sussi Bodin fortsatt et vanskelig forhold til mat, selv om fråtseepisodene er blitt færre. Ved hjelp av psykolog og samtaler på Rådgivning om Spiseforstyrrelser i Bergen, har hun bedre kontroll på spiseforstyrrelsen.

Fra stuevinduene på Varaldsøy i Kvinnherad møter blikket fjell på alle kanter.

— For meg er hver dag en kamp. Følelsene mine ender ofte i «fettet», sier hun.

Bodin søkte først psykologhjelp da hun var 24 år. Da hadde hun kjempet alene mot sykdommen i 17 år.

Bodin opplever at norske leger ikke vil prate om sykdommen. Hun føler kroppen blir observert, men at hun som person ikke blir sett.

  • Noen har bedt meg om å ta meg sammen og slutte å spise. De anbefaler diett og mosjon, forteller Bodin. Viktig å spørre

Økland-Lier sier det ikke er problematisk å stille diagnosen, men at det er viktig at leger spør etter symptomene.

  • Pasientene bærer ofte mye skam og forteller sjelden om overspising og kontrollsvikt uten at de blir spurt. Fastleger er gjerne ikke så opptatt av overspising. De glemmer gjerne at spiseforstyrrelser kan være årsaken til at enkelte er overvektige, sier hun.

Bodin mener det manglende behandlingstilbudet er knyttet til fordommer mot overvekt.

  • Å være overvektig blir sidestilt med latskap. Leger må stille spørsmålet «hvorfor spiser du», sier hun.

Nytt behandlingstilbud

I februar starter Haukeland opp et nytt behandlingstilbud for overspisere hvor kognitiv terapi står sentralt.

  • Det er et stort behov for behandlingstilbud til pasienter med denne lidelsen, sier spesialsykepleier Signe Haugen som sammen med spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen skal lede behandlingsgruppen.

For Bodin kan det være for sent. Hun vil aldri få et helt normalt forhold til mat, det har hun innsett.

Voldsomme fråtseperioder avbrutt av ekstreme slanke- og sultekurer, har satt sitt preg på kroppen. Høyt blodtrykk og faren for diabetes skremmer henne.

  • Jeg har ennå ikke helt troen på at jeg vil bli frisk. Men det siste året har jeg hatt perioder hvor jeg ikke føler meg spiseforstyrret. Matproblemet er ikke helt løst, det sitter fortsatt fast i hodet, sier Bodin.