Men det er blitt litt bedre å være blind og svaksynt i Bergen.

Skumle trappetrinn som stikker ut på fortauet og kjellerhalser, er noe av det Merethe Alvær frykter mest.

— Men jeg synes de har skjerpet seg med løsfotreklamen i det siste. På Bystasjonen har de satt markering på hindringer etter at vi var der i Blindes Uke i fjor. Så det nytter, sier hun.

Hun står på stand på Torgallmenningen for Vestlandske Blindeforbund sammen med fylkesleder Christian Jensen. Selv sitter Merethe i styret i Hordaland Fylkeslag. Begge to er svaksynte, men på forskjellig måte.

— Vi har seks hundre medlemmer og seks hundre forskjellige syn, forklarer Christian. På standen har de klistret opp foto av hvordan verden tar seg ut med forskjellige synshemminger.

Hvit stokk og softis

— Tirsdag var vi ute og delte ut gule kort. Vi hengte dem opp på sykler og biler som var parkert midt på fortauet, forteller Merethe.

De synes ikke det er så verst å bevege seg rundt i byen, men fremdeles er det mange lyskryss som ikke har lyd. Når det graves i gatene er markeringene ofte for dårlige, og da kan en fort risikere å havne i et hull.

— Selv om en har førerhund, er det ikke sikkert den trekker deg langt nok til siden, sier Christian.

Merethe drar en sammenleggbar hvit stokk opp av jakkelommen.

— Jeg bruker hvit stokk til å markere at jeg ser dårlig og til å føle meg frem med. I sommer var det tjåka fullt på Torgallmenningen og den hvite stokken hadde ingen effekt. Så kjøpte jeg meg en softis, og det hjalp! Alle vek til siden. Så hvit stokk og softis i kombinasjon, det er tingen, ler hun.

Likemannsordning

Det blir stadig flere hjelpemidler for blinde og svaksynte. Datamaskinen kan ha syntetisk talemaskin som leser det som skrives. Merethe har hatt stor glede av en lese-tv som forstørrer ting hun holder på med opp på en skjerm. Slik kan hun drive med perlebroderi, eller lage smykker, som hun er veldig glad i.

På Solvik, Vestlandske Blindeforbunds nyoppussede kurs- og konferansesenter på Askøy, har hun flettet to sjøgress-stoler med lese-tv, forteller hun.

Men det er andre hjelpemidler også, som ikke er tekniske i det hele tatt. For eksempel likemannsordningen.

— Den er hjelp til selvhjelp. Når noen er nye i forbundet får de tildelt en likemann som bor i nærheten av dem selv. Slik kan de få mange gode tips og råd, og fellesskap, av en som vet hvor skoen trykker, slår Christian fast.

Nilsen, Arne