Ikke før var de kommet inn på Fløibanen, så stemte de i med tradisjonell afrikansk sang. Først et vers fra forsangeren, så svarte de omkring femti festkledde etiopierne fra oromofolket entusiastisk og rytmisk. Om igjen og om igjen. Tradisjonelle turgåere så ikke ut til å mislike den uventede underholdningen.

— De synger om tapt kultur og identitet. I hundre år kunne ikke oromofolket feire sin helligste festival, Irressa, eller gi uttrykk for sin kultur på andre måter. Det ble forbudt å snakke oromopråket eller bruke det i undervisningen på skolen. Men for tretti år siden begynte oromofolket å ta tilbake kulturen sin, forteller Tefari Warebu.

Tar var på naturen

Feiringen foregår samtidig som i Etiopia, og det er meningen at Bergen skal være hovedarena for Irressa-feringen i Europa. Det er kommet tilreisende fra andre deler av Norge, som Oslo, Haugesund og Stavanger, men også fra Danmark og Finland har de pakket ned finklærne og tatt turen over fjellet.

— Folk i Norge tar vare på naturen. Her har både kvinner, barn og dyr egne rettigheter. Og landet tar vare på både de fattige og de rike, derfor ønsker vi å feire denne festivalen her, sier Warebu.

De dresskledde mennene og pyntede damene forsvinner inn på toalettene på Fløyen og kommer ut i hvite gevanter, med hodeplagg, striper, perler og frynser. Og så starter dansen på plassen foran suvenirbutikken.

Må ha vann

Amerikanske Donna Bonelly lar seg rive med og kaster seg inn i dansen.

— Dette er fantastisk. Jeg synes det er så flott. Men nå har jeg mistet hele familien min av syne, sier hun, og ber om at vi hjelper henne å finne BIKS på kartet.

Det er nemlig på Bergen Internasjonale Kultursenter at den tradisjonelle festen skal foregå om kvelden. Og der skal elleve år gamle Hawi fra Kronengen skole synge.

— Jeg skal synge «Stick with you» av Pussycat Dolls, og gleder meg veldig, sier hun.

Men akkurat nå, på Fløyen, er det de hellige handlingene som står i fokus. Og da må etiopierne ha vann.

Derfor setter hele følget kursen innover mot Skomakerdiket. De plukker med seg gress og grener fra skogkanten og bærer i hendene. Et livlig, syngende og dansende tog innover skogsveiene under en grå og truende himmel

Øl i vann

Og da hele følget har tråkket seg frem gjennom grus og søledammer iført sandaler, joggesko, tynne damehæler og flotte herresko i skinn, og tatt oppstilling ved vannet, begynner det. En skikkelig regnskur feier inn, og gir seg ikke selv om det er nå det skjer for alvor.

Oromofolkets gud, Waqefataa, skal få tilbake noe av den grøde han har gitt folket sitt. Før det skjer er det ingen som spiser eller drikker noe som helst. Korken på flasken merket Husholdningssaft skrus opp, og brunt hjemmelaget øl spruter ut over en munter forsamling før det helles ut i vannet. Deretter blir det kake å få som er bakt av byggmel og steikt i ovn. Alle dypper gress og greiner i Skomakerdiket, og tar vann på hals og panne for å symboliserer helse og mot til å tåle vanskeligheter.

Pause under grantrærne

— Det er ingen slik feiring i Finland, og jeg ønsker å treffe mitt eget folk og feire sammen med dem. Det kan godt være at jeg kommer igjen til neste år, forteller en av kvinnene.

Og så regner og regner det. På turen tilbake til Fløibanen må de ta en pause mot været under de store grantrærne. Og noen er heldige og finner seg et tak å stå under. Men nå er det gjort. Bergen og Skomakerdiket har opplevd sin første Irressa.

— Vi har bare hatt en måned til å forbedre feiringen. Neste år kommer det nok mange flere, sier Tesfaye H. Leta og smiler stort.

BJØRN ERIK LARSEN
BJØRN ERIK LARSEN
BJØRN ERIK LARSEN