Jussprofessor Ernst Nordtveit ved Universitetet i Bergen mener at kommunen ikke synes å ha tatt nok hensyn til naboene i saken.

Annen lov gjelder

— Kommunen har vurdert offentlige hensyn ved å forholde seg til plan- og bygningsloven. Men naboloven kommer også inn i bildet her, påpeker jussprofessoren.

Onsdag denne uken skrev BT om beboerne i Jonas Reins gate 6, som fortviler etter å ha fått en toetasjes brakkerigg rett utenfor vinduene. Kommunen har gitt tillatelse til plasseringen.

I nabolovens paragraf 2 heter det at ingen må gjennomføre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på granneeiendommen.

— Dette er hovedregelen i naboloven. Men det betyr ikke at man ikke i noen tilfeller må finne seg i ulemper. Men det er grenser for hva man skal tåle, sier Nordtveit.

Det faktum at det er gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven, hindrer ikke at naboene eventuelt kan gå til sak etter naboloven.

— Det må da skje en selvstendig vurdering av om forholdet er i strid med naboloven, sier Nordtveit.

Mange ulemper

Han mener naboene har krav på at en gjør det som er mulig for å fjerne ulempene.

— Brakken stenger for utsikt og er estetisk skjemmende. Hvorvidt disse forholdene er i strid med naboloven, blir en vurdering av hvor store ulempene er. Kunne man valgt en annen løsning, har en gjort det som er mulig for å redusere ulempene? spør Nordtveit.

Han mener det spiller en rolle at eiendommen ligger i en by, der en gjerne må akseptere byggeaktivitet og tett bebyggelse. På den annen side er det her snakk om gateareal der en ikke forventer bygging, sier Nordtveit.

Brakkeriggen kan bli stående i minst ett år. Nordtveit karakteriserer dette som langvarig, men dog midlertidig.

Dette vil også være et moment i vurderingen. Etter nabolovens paragraf 6 skulle naboene ha blitt varslet om brakkeriggen. Det ble de ikke.

— Kommunen må ha plikt til å vurdere forholdet til naboene i dette tilfellet før de gir tillatelse til en slik bruk av kommunal grunn, mener jussprofessoren.

— Hva kan naboene foreta seg i saken?

— De kan kreve granneskjønn, eller gå til søksmål for å få prøvd saken. De vil kunne saksøke både kommunen og entreprenøren, sier Nordtveit, som ikke vil spå utfallet i en slik sak.