• De første to månedene etter at jeg flyttet hit fulgte butikksjefen etter meg overalt i butikken. I dag lar han meg gå i fred og vi hilser når vi møtes.

«Tore» er naboen ingen ville ha. Han og kameraten «Kurt» trener på å bo. Sammen med 20 andre tidligere rusmisbrukere læres de opp til å takle ting som kan virke banalt for noen av oss, som å avtale trappevask med naboen.

— Her får jeg hjelp. Jeg har bodd her i to år og etter jul flytter jeg ut i egen leilighet, forteller Tore med glede i øynene.

I løpet av de to årene han har bodd på Botreningssenteret har han tatt hele yrkesskolen og går nå på Høgskolen i Bergen. Ved hjelp av Subutex og de ansatte på senteret har han vært nyktern i flere år.

Høylytte protester

Kurt går ut for å røyke. Også han skal flytte ut fra senteret snart. Håpet er å kunne flytte tilbake til sin åtte år gamle datter. Men først skal han bo for seg selv i en kommunal leilighet.

Mellom de tre husene som ligger tett i tett ser vi rett ned på Puddefjordsbroen. Bak oss, i fjellsiden opp mot Løvstakken, står flere prektige boligblokker på rekke og rad.

Mange av dem som bor der var mildt sagt skeptiske da det gikk opp for dem at politikerne planla å gi dem en gjeng rusmisbrukere som nærmeste naboer.

Argumenter som «vi har nok sosiale problemer i området» og «de er jo ikke rusfrie de som skal bo her. Et sted må de skaffe penger til stoff fra.» haglet mot politikerne. Og under byggingen av senteret ble flere vinduer knust med store stein.

Vil ikke svikte

— Jeg forstår at naboene kan bli litt bekymret, men jeg synes de maksimerer problemene, sier Kurt.

Han tror fordommer var grunnen til naboenes protester. De forsto ikke at et slikt senter er mange ganger tryggere enn rusmisbrukere i kommunale boliger eller hospitser. Han vet hva han snakker om. Han har prøvd begge deler.

— Dette senteret gjør at vi holdes igjen. Det er streng kontroll, men likevel stor frihet. Gjør vi noe galt svikter vi ikke bare oss selv, men alle på senteret, sier «Tore».

Nesten rosenrødt

I dag hersker det nesten pur harmoni i det som i gamle dager ble kalt «Blodbyen». Beboerne deltar blant annet i å holde området fint og ryddig.

— Det er veldig kjekt de gangene vi har vært ute og ryddet. Noen av naboene som gikk forbi smilte og ga hyggelige kommentarer, forteller «Tore».

Men episoder har det selvsagt vært, og ikke alle beboerne på senteret har gjort seg like fortjent til butikksjefens tillit som «Tore». I løpet av de fire årene botreningssenteret har eksistert er det bare kommet inn fem offisielle klager.

— Du må få med at vi som bor her er like forskjellige som alle «normale» folk. Det eneste vi har til felles er at vi har vært rusmisbrukere. Men når en gjør noe dumt, så tror mange at vi alle er slik. Noen få ødelegger for mange, sier «Tore».

Fremdeles uønsket

For å ta problemer som oppstår i nærmiljøet ved roten, er det opprettet en nærmiljøgruppe i forbindelse med senteret. Her møter ledelsen ved Botreningssenteret, borettslagene, nærpolitiet, kommunen og idrettslaget hverandre for å forebygge nabokonfliktene gjennom diskusjon, kritikk og informasjon.

— Dialog og kommunikasjon står i sentrum. Jeg føler at det har fungert greit, forteller konstituert leder Marta Havre ved Botreningssenteret.

Det er styreleder Kaare Bakkevig i Gyldenpris borettslag bare delvis enig i.

Han har ingen innvendinger i forhold til kommunikasjonen. Borettslaget er blitt lyttet til og tatt alvorlig når de er kommet med innvendinger eller forslag til justeringer. Men fremdeles skulle han ønske at han hadde andre naboer.

— Jeg har aldri hatt noe imot at denne gruppen burde få botrening. Men jeg mener at plasseringen var og er feil, seier Bakkevig til BT.

— Hvorfor det?

— Det har ikke vært problemfritt. Det har vært en del rusmisbruk, til dels åpenlyst innenfor botreningssenteret sine arealer og like ved. Vi har ikke grunnlag for å påstå at det er botreningssenteret sine beboere, men vi har en sterk følelse av at senteret tiltrekker andre i rusmiljøet i Bergen, svarer styrelederen.

UØNSKET: Da kommunen i 1998 planla å etablere et botreningssenter for rusmisbrukere på Gyldenpris kom det en storm med protester fra naboene. I dag, fire år etter, er naboenes fordommer i stor grad blitt gjort til skamme. Men borettslagene ønsker fremdeles «Kurt» og de andre på senteret vekk fra nabolaget.<p/>FOTO: TOR HØVIK