— Selv brydde jeg meg ikke om hvordan jeg så ut. Men det var tungt å oppleve at Daniel måtte se meg mange ganger før han våget å komme bort til meg, Det skyldtes ikke bare utseende mitt. Også stemmen min var helt forandret, forteller Borge.

Likevel var det Daniel som ga faren motet og kreftene han trengte for å tåle den omfattende behandlingen som måtte til for å hele Borges stygt forbrente kropp.

Alt som før

I dag er alt som før mellom pappa og Daniel. Bortsett fra at sønnen alltid blir veldig lei seg når faren må på sykehuset til nye operasjoner. 5-åringen er redd for at faren, slik han kjenner han, skal bli borte for han igjen.

Selv husker Borge ingenting verken fra timene før eller de første fem ukene etter han ble skadet i en bilulykke i august i fjor.

Alt var strøket av minnet hans da Borge våknet på brannskadeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus med hele kroppen inntullet i bandasjer.

  • At jeg har glemt alt, er nok også best for meg. De psykiske påkjenningene tror jeg ville vært mye større om jeg hadde hatt minnene å stri med, sier han.

Nesten halve kroppen til Borge var forbrent. Brannsårene var dypest i ansiktet og på høyre hånd. Han forteller at det tok en stund før pleierne på sykehuset ga han et speil slik at han kunne se sitt eget ansikt.

Mange operasjoner

26-åringen fra Fana har hatt elleve hudoperasjoner siden ulykken og skal trolig gjennomgå flere før han er ferdigbehandlet. Hvor lang tid det vil ta, vet ikke legene.

  • Jeg blir aldri helt den samme som før. Men jeg har det like bra med meg selv nå som før ulykken, sier Borge med overbevisning.
  • Familien og vennene mine legger nok mer merke til at andre ikke klarer å unngå og stirre første gang de møter meg. Selv bryr jeg meg ikke om det lenger. Utseendet spiller ikke noen større rolle for meg personlig nå enn det gjorde tidligere. Det viktigste for meg er å bli funksjonsfrisk, sier han.

Helt hjelpeløs

De første ukene etter han ble innlagt, var Borge helt hjelpeløs.

  • Livet blir brått snudd opp ned når ulykken rammer slik som den gjorde meg. Likevel har jeg vært heldig. Familien har vært rundt meg og støttet meg absolutt hele tiden. Det samme gjelder vennene mine. Ingen sviktet da jeg trengte dem mest.
  • Smertene var ikke det verste. Jeg ble medisinert mot dem. Men jeg måtte ha hjelp til absolutt alt. Jeg kunne ikke spise og drikke uten andres hjelp. Heller ikke reise meg i sengen. Musklene mine var svekket fordi jeg hadde ligget til sengs så lenge, forteller han.

Borge ble liggende på Haukeland i tre måneder før han ble flyttet til Nordåstunet for rehabilitering. Sykehusbehandlingen har vekslet mellom sårstell og operasjoner.

Tur ble terapi

  • Nå bor jeg hjemme hos mor og far i Fana. Slik situasjonen er og har vært, er det umulig for meg å bo alene, sier han.
  • At jeg kunne flytte hjem, har gjort at jeg fremdeles kan dele omsorgen for Daniel slik som før. Det har betydd enormt mye for meg, understreker han.
  • Turgåing ble min hverdagsterapi. Ingen ville funnet på å kalle meg friluftsmenneske før ulykken. Men de siste månedene har jeg gått mange turer på Fanafjellet, sier han.

Vil snekre igjen

Borge er fremdeles sykmeldt. Men målet hans er at han skal tilbake på jobb. Tre fingre ble så forbrent at de måtte delvis amputeres. Likevel regner han med at byggebransjen også skal bli hans fremtidige arbeidsplass.

  • Jeg har forsonet meg med at det vil ta tid før jeg kan begynne å jobbe igjen. Det trengs både tålmodighet og mer trening til før jeg er sterk nok til å begynne å jobbe, sier han.
PAPPAS BESTE GUTT: - At jeg kunne flytte hjem, har gjort at jeg fremdeles kan dele omsorgen for Daniel slik som før. Det har betydd enormt mye for meg, sier Bjørn Cato Borge. Så langt har han gjennomført elleve operasjoner etter at han ble forbrent i en bilulykke.
Vegar Valde
FØR ULYKKEN: Bjørn Cato Bjørge og sønnen ble fotografert bare noen uker før ulykken inntraff. Nå bruker legene på Haukeland bildet når de jobber med å rekonstruere ansiktet til Bjørge. FOTO: PRIVAT