Et sted i Åsane: Josef Fessl holder et prakteksemplar av en steinsopp i hånden. Rett og harmonisk, brun hatt, uten oppsvulmet stilk.

– Sånn skal det være, sier kokken og soppeksperten.

Han brekker en bit av soppen, eter den rå og knegger fornøyd.

Det er det beste steinsoppåret på flere år. Og steinsopp er Fessl og mange andre kokkers favoritt.

– I Italia dreper de hverandre for den, sier Fessl.

Og bøyer seg ned. Ved siden av stedet der han fant steinsoppen står det en slørsopp. Hvilken type slørsopp det er tar ikke Fessl på strak arm. Men slørsopper er uansett ikke spiselige. Og spiss giftslørsopp, den er dødelig.

– En liten bit av den er nok til at man kan dø av det. Først etter en uke merker man at noe er galt. Og da er det for sent. Det er mye av giftslørsoppen på Vestlandet, sier Fessl.

Bruker de markspiste

Det er det som er så forbasket med sopp. Man kan få inntrykk av at å gå på sanketur i skogen er en form for ekstremsport på linje med basehopping.

– Er det farlig å gå på sopptur?

– Nei. Ta med deg en soppbok. Og plukk bare de du føler deg trygg på. Soppboken bør ikke være for gammel. I eldre soppbøker kan det være feil, sier Fessl.

Han tar opp en enorm steinsopp og skjærer av en bit nederst på stilken. Noen gule flekker kommer til syne.

– Denne er angrepet av rørsoppsnylter. Vi spiser ikke de som er angrepet, sier Fessl, og hiver soppen vekk.

Han plukker opp en ny steinsopp. Snitter den i to på langs og konstaterer at den er litt markspist.

– Denne koker jeg kraft på.

Kantareller finner vi ikke denne dagen. Men det er sesong for kantareller nå. Også piggsoppen er begynt å komme.

Finnenes skjeggete godbit

Fessl legger ut om soppens fortreffelighet og oppbygning. Om mineraler og symbioser og fruktlegemer.

Ved stien står en grønnkremle.

– Denne er veldig god. I Italia selges den på torget, sier han.

Og der står en gul sopp med skjegg på hatten.

– En skjeggriske! sier Fessl.

– Er den spiselig?

– Finnene spiser den.

– Finner spiser alt mulig.

– Ja. Men de forveller den først for å få vekk den skarpe smaken, understreker Fessl.

Han rusler ned igjen mot bilen, som han har parkert fem minutter fra det gode soppstedet. Fessl har hastverk, han skal på møte i soppforeningen.

– Før jeg drar skal dere få en oppskrift på en steinsopprett av meg, sier kokken, og fortsetter:

– Retten er så god at du griner når du spiser den.

Oppskrift:

Josef Fessls livrett

Nok til 4 personer.

*Kok opp 300 gram tagliatelle (pasta).

*Kok opp 3 dl. kremfløte og la det koke sammen med et halvt kilo kremet steinsopp i 15 minutter slik at det blir en tyktflytende saus. Dette blandes med den ferdigkokte pastaen.

*Dryss over rikelig med frisk persille og revet parmesanost. Salte og pepre etter smak. Denne retten smaker best en kveld etter en sopptur.

HEMMELIGHETSKREMMERI: I denne skogen et sted i Åsane fant Josef Fessl massevis av steinsopp. ¿ Ikke skriv hvor det er. Da kommer det bare masse folk, sier Fessl. Han er fra Østerrike, men bosatt i Bergen.
Sævig, Rune
BRUNHETTE I SKOGEN: Det står en fristende steinsopp i lysningen. Sånn er det ofte å gå på sopptur, man finner en sopp, og enda en, og enda en litt lenger inne i skogen...
Sævig, Rune
SOPPSANKEREN: Josef Fessl er kokk og soppelsker. I denne artikkelen avslører han oppskriften på en rett som er så god at man begynner å grine av å spise den.
Sævig, Rune