Har du bilder av dårlig vei. Send mms til 2211 eller bilde på e-post til 2211@bt.no

Ekstremvinteren har ikke bare ført til sprengte brøytebudsjetter. Nå kommer også andre problemer for en dag.

— Vi vil få langt flere og større veiskader enn vi har vært vant til. Det blir en hard tørn med å rette opp disse skadene, sier sjefingeniør Gunnar Kråkenes i Statens vegvesen, distrikt Bergen.

Han har allerede fått inn de første og nedslående meldingene om hvilke spor vinteren etterlater seg.

**Les også:

Håper på tørr opptining**

Verst på eldre veier

— Telehiv er slett ikke vanlig i kystnære strøk, men vi har registrert flere tilfeller allerede. Flere blir det når frosten for alvor slipper taket, sier Kråkenes.

I Kråkenes sitt distrikt har NCC Roads og Mesta ansvaret for brøyting og vedlikehold av de fleste veiene. De to kontraktørene skal reparere akutte skader. Der det er behov for mer langsiktige tiltak, må Statens vegvesen ta regningen.

— Det er for tidlig til at vi har full oversikt over skadene, men omfanget er betydelig, sier Eivind Hope, distriktsleder i NCC Roads.

Trenger ekstrabevilgninger

Veistandarden i Norge fikk nylig strykkarakter i en ingeniørrapport. Tilstanden blir ikke bedre etter denne vinteren.

— Det blir helt sikkert behov for ekstrabevilgninger for å få rettet opp skadene, sier Kråkenes.

En av veiene hvor skadene har begynt å melde seg, er stamveien E16 mellom Voss og Vinje. Dårlige masser under asfalten er en av forklaringene på de langsgående sprekkdannelsene i asfalten. Parsellen har et dårlig utgangspunkt når teleløsningen setter inn for alvor.

**Les også:

Budsjettsprekk på 20 millioner — så langt**

Utilsiktede fartshumper

— Vi har fått telehiv på steder vi aldri har sett slikt før, sier overingeniør Kåre Olav Aldal i Statens vegvesen, distrikt Voss og Hardanger.

Flere steder arter telehivene seg som utilsiktede fartshumper.

— Vi har måttet meisle noen av dem bort. Andre steder har vi fylt søkk i veibanen med oljegrus, sier Aldal.

Han ser for seg at veistandarden denne våren blir dårligere enn bilistene er vant med etter en normalvinter.

— Det vil koste mye å reparere alle skadene etter vinteren, sier Aldal.

Fylkestinget bevilget mer

Fylkessamferdselssjef Magnus Vestrheim i Hordaland er ikke fremmed for tanken på omfattende reparasjonsutgifter på fylkesveiene i vår.

  • Derfor er det bra at Fylkestinget økte nivået på vedlikeholdsbudsjettet med 15 prosent. Hensikten var å ta igjen noe av de årelange forsømmelsene i veivedlikeholdet. Må vi reparere mye i år, vil det ta lengre tid før vi kommer på offensiven, sier Vestrheim.

Frykter regn

Styrtregn og mildvær står ikke øverst på veifolkenes ønskeliste for tiden. Det kan gi store teleskader.

— Fuktighet er veiens verste fiende i teleløsningen, sier sivilingeniør Leif Bakløkk i Veiteknologiseksjonen i Statens vegvesen.

Han ønsker seg sol og varme til rask opptining av telesjiktet under asfalten, og minst mulig regn.

At vinteren kom brått og med sterk kulde før jul, ser han ikke negativt på. Det gjorde «innfrysingen» gunstig.

— Siden telen raskt gikk dypt, ble det ikke sugd opp så mye fuktighet til lagene i veikroppen som ligger like under asfalten («overbygningen»), sier Bakløkk.

Det er her skadene oppstår. Er massene i dette sjiktet så tette at vannet ikke siger unna, svekkes overbygningen. Asfalten sprekker, og i uheldigste fall blir sprekkene til store krater i veien.

- Hvilke veier er mest utsatt?

— De som har dårlig drenerende masser så dypt som telen går, noen steder mer enn to meter. Vanligvis gjelder det gamle veier. På nyere veier er det lagt vekt på å bruke telegunstige masser.

- Men på den flunkende nye motorveien på Sørlandet, bygd i offentlig og privat samarbeid er det telehiv inne i en tunnel. Har noen jukset?

  • Det har jeg hørt om, men jeg kjenner ikke saken. Her blir det nok gjort undersøkelser.

Si din mening om veistandarden her.

Berentsen Rune