— Ja, er det kontante svaret fra byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal.

— Stoltzen er først og fremst en tursti. Her skal barnefamilier og andre turgåere kunne ferdes både opp og ned. De som trener og skal perse må innordne seg dette. Men det viktigste er at alle tar hensyn, tilføyer Brandsdal.

På kollisjonskurs

Her er byfjellsforvalteren i Bergen kommune bokstavelig talt på kollisjonskurs med Owen Westergård, løpsleder for Stoltzekleiven Opp. Hundrevis av mosjonister trener daglig til det berømte motbakkeløpet. Når sprekinger med adrenalinkok støter på slitne folk med gelében på vei nedover, oppstår det titt og ofte både knuffing og kjefting.

— Noen må på død og liv gå nedover, men vi henstiller til folk om bare å bruke Stoltzen på vei oppover. Da får de seg også en fin rundtur hvis de går ned Skredderdalen eller Munkebotn. Slik unngår vi også unødvendige konflikter, sier Westergård fra arrangørklubben Varegg.

Motbakkeløpet i slutten av september er Norges største med over fem tusen deltakere.

Tåler engasjement

Han mener det bare blir tull hvis folk skal gå den veien de vil.

- Er du ikke redd for at du utløser en ny, heftig debatt nå?

— Det tåler vi. Det er bare gøy at folk engasjerer seg, sier Westergård. Som anslår at rundt 30 prosent av alle som går opp de berømte trappene, tar nedturen samme vei.

Onsdag kveld er det tilnærmet folkevandring opp til Sandvikspilen. Mange halser og peser oppover med innbitte ansiktsuttrykk og blikket stivt festet på neste trappetrinn. Andre tar det mer piano, deriblant Elin Bergtun (28) og Dag-Asle Dahl (34) fra Sotra. De går Stoltzen en gang eller to i uken sammen med hunden Brutus, og synes løypen er blitt fantastisk etter opprustningen.

Frykter feilskjær

— Bør Stoltzen bli enveiskjørt?

— Det kan oppstå farlige situasjoner når det er mange på tur samtidig, så det tryggeste er at folk går én vei. Vi har i hvert fall sluttet å gå nedover, forteller Elin Bergtun.

Andre mosjonister BT snakker med er av samme oppfatning, men synes et forbud er å trekke det vel langt. En kompisgjeng på vei nedover, har ikke tenkt så mye over saken.

— Vi tar korteste veien ned, gliser Eirik Kristiansen, som debuterer i Stoltzen denne kvelden. Sammen med kompisene Ole Martin Aase og Chris Magnussen, som begynner å bli erfarne stoltzevandrere, mener trioen likevel at det kan være fornuftig å finne alternative ruter ned igjen fra fjellet.

— Det er lett for at det blir noen feilskjær når man er trøtt, og da kan det fort gå gale, sier Ole Martin Aase.

Halv million?

Både Westergård i Varegg og Brandsdal i kommunen sier at tilstrømningen til trappeattraksjonen har økt merkbart etter opprustningen, der kommunen også hentet inn spesialisthjelp fra Nepal for å få stien og steintrappene i tipp topp stand.

— Økningen skyldes nok både at mange er nysgjerrige og vil oppleve den nye flotte traseen, mens andre velger å gå den enda oftere enn før. Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger fra folk som er imponert over jobben som er gjort, sier Brandsdal.

— Vet dere hvor mange som ferdes i Stoltzekleiven?

— Nei, vi har vurdert å sette opp et telleapparat for å få registrert trafikken. Det vil ikke overraske meg om antallet ligger på rundt en halv million i året, sier Brandsdal.

Hva mener du? Er det lov å gå ned?

DEBUTANT: Helle Augdal Botten fikk onsdag vite at skal delta i Stoltzekleiven Opp i september sammen med kolleger fra Bjerknessenteret. - Dette er min første tur, og når blir det hardtrening i seks uker fremover, sier 28-åringen.
ODD MEHUS