— Her inne har vi klær i alle størrelser, både for damer og herrer.

Tor Kjersem slår ut med armene i det knøttlille kottet av et rom som utgjør kleslageret ved Bergen sentrum politistasjon.

Nei, Kjersem jobber ikke i klesbutikk. Han er leder for arrest- og fremstillingsseksjonen i Hordaland politidistrikt.

Møtte i damesko

I november i fjor fikk politidistriktet mye negativ oppmerksomhet, etter at en mannlig innsatt i arresten ble fremstilt for varetektsfengsling i Bergen tingrett iført gullfargede damesko med antydning til høye hæler, og en bukse som var så stor at den innsatte selv måtte holde den oppe for å unngå at den skulle falle ned på knærne.

SKO: Dame- og herresko, i størrelsene 36-47, er nå kjøpt inn for å unngå en gjentakelse av skotabben fra i fjor høst.
Odd Nerbø

Siden mannen, en litauisk statsborger i 40-årene, var siktet for å ha medvirket til å ha forårsaket en annens død, var klærne hans blitt beslaglagt av politiet.

Da han skulle fraktes til fengslingsmøtet, oppdaget arrestforvarerne at stasjonens kleslager nærmest var tomt.

Dermed måtte mannen ta til takke med kvinnesko.

— Han følte seg ydmyket og personlig krenket, og var veldig flau over klærne han måtte stille i overfor retten, sa mannens forsvarer, Fredrik Verling, til NRK den gang.

- Ekstremt og kritikkverdig

I etterkant av episoden, sendte Advokatforeningen en formell klage til Politidirektoratet. Andre forsvarere i Bergen har fortalt om episoder hvor klientene deres måtte møte i retten iført papirdresser fra politiets kriminaltekniske seksjon.

— Som mann å måtte møte i retten i damesko, er helt ekstremt og under enhver kritikk. Hvordan kan du bevare din verdighet når du som siktet står i et fengslingsmøte med spisse gullsko av den typen som i dette tilfellet, spør generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

I sitt klagebrev viser Smith også til episoder hvor prostituerte har måttet møte i retten i sine «arbeidsklær».

Arrestleder Tor Kjersem har for lengst lagt seg flat etter den mye omtalte skotabben.

— Den episoden var veldig kjedelig, og sånt skal bare ikke skje. Det er ingen som ønsker at folk skal føle seg som klovner når de er i retten, sier Kjersem.

- For dumt

Kjersem skulle gjerne vært episoden foruten. Ikke bare har han fått «kjeft» fra Advokatforeningen og Politidirektoratet. Han ble også nærmest nedringt av journalister fra hele Norge.

— Alle skjønner at det der ble for dumt, rett og slett. Jeg skjønner godt at den innsatte opplevde situasjonen som svært ubehagelig, sier han.

KLESAVTALE: Politiet har avtale med Fretex, som bidrar med gratis klær i alle fasonger og størrelser. Klærne brukes av arresterte personer som har fått sitt eget tøy beslaglagt av politiet.
Odd Nerbø

Politiet har allerede iverksatt tiltak for å hindre at noe lignende skjer igjen. Nå har en av de arrest-ansatte fått ansvar for å påse at det alltid er klær i alle størrelser tilgjengelig. Og, ikke minst, sko i størrelsene 36-47.

— Vi har skaffet oss ekstra mange par sko, bare for å være på den sikre siden. Vi har i tillegg kjøpt inn 10-20 joggedresser fra Sparkjøp. Jeg har selv donert vekk noen par bukser som er blitt for store. Alle monner drar, sier Kjersem.

Fra før har politiet en stående avtale om leveranse av gratis klær fra Fretex. Denne avtalen er nå blitt forsterket, slik at det bare er å ringe dersom varebeholdningen begynner å bli farlig lav.

- Uheldig episode

Politidirektoratet har behandlet klagen fra Advokatforeningen. I sitt svarbrev skriver direktoratet at damesko-episoden fra Bergen tingrett var uheldig. Direktoratet karakteriserer den likevel som et unntakstilfelle.

«Etter det Politidirektoratet har brakt i erfaring, kan det i noen tilfelle være en utfordring med klær til personer for framstilling. Tilfeller av typen som er nevnt vil ikke gjenta seg.», heter det i brevet.

- Kan true rettssikkerheten

Generalsekretæren i Advokatforeningen mener en slik praksis i ytterste konsekvens kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem.

— Klesdrakten vil være med å prege hvilket inntrykk retten får av siktede, som igjen kan svekke vedkommendes troverdighet og påvirke rettens vurdering i negativ retning, skriver hun i klagebrevet.

Nå har Smith slått seg til ro med svaret fra direktoratet.

— Vi er fornøyde med at politiet har innført rutiner som skal sørge for at det ikke skal skje i fremtiden. Det viser at politiet har tatt saken alvorlig, sier Merete Smith.