7. november, 2006: Det er bare 6-7 grader i vannet ved Måseskjæret i Sandviken.

På kaien går en pleier (25) sammen med en psykiatrisk pasient (45). De har gått tur til Rimi-butikken. Nå er de på vei tilbake til Sandviken sykehus.

– Plutselig stoppet pasienten, og ville at jeg skulle gå foran henne. Jeg reagerte litt på det. Hun spurte om jeg var redd henne, og jeg svarte nei, forteller pleieren.

– Da tok hun tak i meg. Dro meg mot kanten av kaien. Jeg satte meg på huk, forsøkte å holde meg fast. Så tok hun sats, og skubbet meg igjen. Jeg var redd for at hun ville slå meg bevisstløs. Så jeg slapp taket, sier pleieren.

– Vurderte å slippe taket

Møtet med det vinterkalde vannet var uvirkelig:

– Det føltes som en drøm. Dette er ikke sant, dette skjer ikke med meg, tenkte jeg, forteller pleieren.

Situasjonen virket håpløs. Opp til bryggekanten var det mer enn to meter med glatt og våt mur, og ingenting å gripe tak i.

– Jeg forsøkte å svømme bort til en stige, men kom bare to-tre meter. De våte klærne gjorde meg for tung, og jeg begynte å bli nedkjølt, sier pleieren.

I stedet begynte hun å rope, mens hun forsøkte å holde seg fast i noen millimeterstore sprekker i kaien.

– Det som står igjen i hodet mitt i dag er at jeg tenkte «nå skal jeg dø» og at jeg vurderte å slippe taket, forteller pleieren.

Inne i leiligheten sin hørte Thor Hellebø pleierens rop gjennom lukkede vinduer.

– Jeg ropte ikke etter hjelp, jeg ropte etter politiet for at de skulle ta pasienten. Jeg var så forbanna, sier pleieren.

Hun ble reddet opp av vannet av Hellebø, som røsket et plastrør ned fra en vegg og kastet det ned til pleieren. Med hjelp fra flere i nabolaget ble pleieren dratt opp på land.

– Jeg var nummen i hender og føtter mens jeg var i sjøen, men jeg kjente ikke kulden skikkelig før jeg kom på land, forteller pleieren.

– Må få konsekvenser

Sterkt nedkjølt ble pleieren kjørt til sykehus for behandling. Noen timer senere på kvelden ble pasienten pågrepet på Bystasjonen.

I mai 2007 bestemte politiet at pasienten skulle siktes for drapsforsøk, men nå har statsadvokat Arild Oma henlagt saken. Statsadvokaten mener det ikke er grunnlag for å kreve at pasienten, som var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, skal dømmes til tvunget psykisk helsevern.

Den avgjørelsen har pleieren klagd inn til Riksadvokaten.

– Jeg synes det er helt horribelt at saken er henlagt. Å gjøre noe slikt må få konsekvenser. Hadde det vært en av mine eldre kolleger, hadde dette ikke endt så bra, sier pleieren.

Føler skyld

Hun var sykmeldt i et halvt år, og er fortsatt preget av det som skjedde.

– Jeg fikk vannskrekk. I en periode klarte jeg ikke å dusje skikkelig. Bare å få vann i ansiktet var skummelt. På jobb kjenner jeg at det er skummelt hvis pasienter går bak meg, og jeg vil ikke gå på tur utenfor sykehusområdet, sier pleieren.

Hun jobber fortsatt ved det psykiatriske sykehuset i Sandviken, og ønsker ikke å identifiseres med navn og bilde av hensyn til forholdet pasientene.

I dag angrer pleieren på at hun gikk tur med pasienten ved vannkanten.

– Jeg har hatt skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg hadde hatt på følelsen at noe kunne skje, sier pleieren.

Hun vil ikke kommentere pasientens forsvarers påstand om at hun brøt reglene da hun tok med pasienten på tur til Måseskjæret, og viser til taushetsplikten.