• For ti år siden tok Statoil ledelsen en policy-beslutning om ikke å bruke dykkere mer. Ulykkene og helseskadene ble for belastende. * Nå har Statoilledelsen snudd helt om. De klarer seg ikke uten dykkerne. Og nå er helserisikoen under kontroll, hevder de. * Dermed er det klart for dykking igjen. Rekruttering, opplæring og utstyr skal bygges opp etter 10 år med minimal aktivitet.

Ute på Statens dykkerskole i Skålevik, et par steinkast fra Askøybroen, vrir Einar Wold Svendsen seg lett i stolen. Han er dykkeransvarlig i Statoil og vil ikke uten videre ha det svart på hvitt at hans tidligere toppledere bommet stygt og tok feil da de snudde dykkerne ryggen.

— Feil og feil. Beslutningen om ikke å bruke dykkere ble tatt fordi alle helseskadene som bokstavelig talt hadde dukket opp, rett og slett ikke var akseptable. Dessuten trodde man faktisk at det var mulig å trappe ned og til slutt klare seg helt uten dykkere da vi gikk inn i et nytt århundre.

Blowout og lekkasjer

— Men det var det ikke?

— Nei. Fremdeles har vi oppgaver som vi ikke får gjort uten dykkere. Tenk på alt som ble bygget på 70- og 80-tallet. Dette skal jo vedlikeholdes og en gang fjernes. Disse installasjonene ble ikke bygget med tanke på at man skulle klare seg uten dykkere. Dessuten er det vanskelig å klare seg rent beredskapsmessig uten dykkere. Wold Svendsen sikter til muligheter for blowout eller lekkasje på rørledninger eller andre ulykker som kan skade miljø eller menneskeliv.

Lenge siden ulykker

— Og hvor ble det av de uakseptable helseskadene?

— Skadene og ulykkene er knyttet til den første pionertiden i Nordsjøen. Vi har ikke mistet offshoredykkere på norsk sokkel siden 1987, og vi har ikke opplevd dykkersyke siden 1993.

— De bare forsvant av seg selv?

— Ikke av seg selv. Pionertiden i Nordsjøen var preget av kunnskapsløshet. Opplæringen var i beste fall mangelfull. Prosedyrene elendige og mange dykkere manglet erfaring. Opplæringen, og ikke minst prosedyrene er noe helt annet i dag.

Livsfarlig konkurranse

— Dykkertabeller som sikrer at dykkere kommer sikkert ned og opp fra vannet ble nærmest ignorert i oljens klondyke-periode. Det var omtrent konkurranse om å komme seg fortest opp og ned fra havet. Den gang ble det gjerne brukt fire døgn på å komme seg opp fra 150 meters dyp. Når bruker man syv – åtte døgn opp fra et slikt dyp. Nesten-uhell blir fulgt opp på en helt annen måte og ved alle oppdrag gjennomgås selve arbeidsprosedyren i detalj med tanke på å redusere risikoen.

Fortsatt dårlig rykte

Wold Svendsen som selv var dykker i pionertiden mener det ikke er mulig å sammenlikne dykking i den tiden med det som har foregått utover på 90-tallet og nå. Men dykkerbransjens rykte er like dårlig. Og det plager Wold Svendsen og de svært mange i bransjen.

Leif Johansen fra NOPEF, fagforeningen som organiserer de fleste dykkere, kaller dykking i Nordsjøen for fullt forsvarlig.

— Ingen driver mer forsvarlig dykking enn det vi gjør i Norge, sier Johansen.

Selv om helserisikoen er betydelig redusert er fagsjef for dykkingen hos det eneste store dykkerselskapet her til lands, Joar Gangenes hos Stolt Offshore, ikke bare fornøyd med bransjens tilstand.

- Mistet en generasjon

— På norsk sokkel har vi nesten mistet en liten generasjon med dykkere.

Snittalderen på offshoredykkere er 40 år. Det har ikke vært noen utvikling i utstyret de siste 10 årene og vi har manglet både utdanning og rekruttering i denne perioden. Det er derfor en del å ta igjen, mener Gangenes.

Han ser frem til å få et bedre samspill mellom undervannsroboter, såkalte ROV'er og dykkere.

— En rekke oppgaver kan ROV'er gjøre bedre enn dykkere. Ikke minst gjelder det inspeksjoner av for eksempel rørledninger. Men de har ikke den samme «fingerspitzgefühl», og den samme fleksibilitet som dykkere, mener Gangenes.

Arbeidsgruppe snudde

Når Statoilledelsen nå har gjort helomvending og likevel vil bruke dykkere, så er det ikke noe de bare kom på i en lunsjpause.

En stor arbeidsgruppe leverte i fjor høst en rapport hvor helserisiko og nødvendigheten av dykkere ble vurdert på nytt. Blant dem som var representert i denne gruppen finner vi blant annet; Statoil, Hydro, Esso Norge, Stolt Offshore, NOPEF, Statens dykkerskole i Bergen og Oljedirektoratet.

Administrerende direktør i Stolt Offshore, Bjørn Myklatun håper at snuoperasjonen i det norske oljemiljøet vil gi betydelig mer dykkeroppdrag også på norsk side av Nordsjøen i årene fremover.

Men å nå samme aktivitet som under toppårene på 80-tallet, har verken Myklatun eller Wold Svendsen noen tro på.

BRUK FOR FLERE DYKKERE: Når Statoil nå har snudd og vil begynne å bruke dykkere igjen trengs det flere av dem. Hele 50 prosent av elevene som ble spurt ved Statens dykkerskole kunne tenke seg opplæring i offshoredykking. Her er det Petter Lindheim og Frode Robertsen som er på kurs i undervannsinspeksjon.
FOTO: KNUT STRAND