«Det gløder her. Skjermene går i svart, og det står bare information overload».

Slik beskrev operasjonsleder Terje Hilland hva som skjedde i uværet søndag i slutten av november.

For mange personer ringte inn til politiet i Hordaland på nødnummeret 112. Resultatet ble at telefonsystemet røk til sammen seks ganger i løpet av dagen.

Politiet vet foreløpig ikke årsaken til at sentralen gikk i stå, men i deres egen logg står det at sentralen er «sprengt p.g.a. telefoner som ringer inn om trær/stillas/båter m.m.».

Lover nye linjer

Innen julaften skal det være minst sju åpne telefonlinjer inn til samtlige av politiets operasjonssentraler, sier fungerende politidirektør Vidar Refvik.

Refvik sier tiltaket er et direkte resultat av problemene med politiets telefon— og datanett den 22. juli.

— Vi jobber nå med å implementere minst sju linjer inn på hver sentral før jul. Dersom det ikke er kapasitet til å ta imot anropene, skal telefonen viderekobles til andre politidistrikter. Hvis noe skjer, vil også betjenter som kan håndtere samtalene kalles inn, sier Refvik til VG.

Refvik innrømmer nå svikt rundt riksalarmen den 22. juli. Han forteller at et betydelig antall datamaskiner som tar imot riksalarmen, var avslått, og på flere nivåer ble ikke retningslinjene fulgt.

— Vi har ikke kontrollert at systemet ble testet, Kripos har ikke utført testing og flere politidistrikter har ikke maskinene påslått. Her har vi en jobb å gjøre, sier Refvik.

Han opplyser at varslingssystemet ble testet av Kripos i november.

— Resultatet var betydelig bedre, men vi i politiet må tåle kritikk og vi må være kritiske til oss selv, sier han.

- ** Skandale**

Politidistriktene rundt om i landet har mellom to og fem linjer inn til 112. Det eneste unntaket er Oslo. De har 60. Landets nest største politidistrikt, Hordaland, har fire linjer inn til 112-sentralen på politihuset i Bergen sentrum.

Til sammenligning er det vanligvis fem-seks operatører på jobb ved politiets operasjonssentral. Ved en krisesituasjon kan tallet enkelt økes til ni.

—  Det er en skandale. Det burde være en åpenbar selvfølge og noe alle tar for gitt at man kommer gjennom på politiets nødnummer. De bør ha en veldig god forklaring på hvorfor det ikke er sånn, sa Monica Mæland til BT 2. desember.

Politiets system for nødtelefoner er blitt kritisert i etterkant av 22. juli. I Nordre Buskerud hadde politiet to linjer inn for nødsamtaler da Utøya ble drapsåsted. Noen av samtalene havnet i nabodistriktet, andre opplevde bare opptattsignaler.

Økte på Hønefoss

—  Hittil har kapasiteten fremstått som tilstrekkelig. Men i lys av det som skjedde under terrorangrepet, er dette under evaluering. Da må man også vurdere hva som er tilstrekkelig for Hordaland, har John Reidar Nilsen, visepolitimester i Hordaland, sagt til BT.

Anders Behring Breivik skal selv ha hevdet at han 22. juli ringte ti ganger til 112 uten å komme gjennom til politiets sentral på Hønefoss.

Der satt én operasjonsleder på jobb. I ettertid er det besluttet å øke både bemanning og linjekapasitet. Fra nå skal det alltid være minst to på operasjonssentralen.

I Bergen mener visepolitimesteren at kapasiteten alltid kan komme til å bli sprengt - som da Brann feiret gull. Den gang brøt det vanlige mobilnettet sammen.

— Alt har sin kapasitet. Det jeg er trygg på, er at temaet kommunikasjon er med i evalueringen etter 22. juli, sier Nilsen.

Politidirektoratet hadde i går ikke anledning til å kommentere saken.

«Kjempeutfordring»

Det er store forskjeller mellom politidistriktene, mener Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund.

Han kaller det en «kjempeutfordring».

—  I andre land har man et system der man automatisk kobles videre til en annen operasjonssentral hvis man ikke kommer gjennom med én gang. Vi burde åpenbart hatt det samme systemet i Norge, men dessverre henger vi etter, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen.

En slik viderekobling skal i utgangspunktet skje – uten at det skjedde ved Utøya.

67 sentraler

Til sammen finnes 67 nødsentraler rundt om i landet for brann, helse og politi. 27 av disse er politiets. Post- og teletilsynet fører tilsyn med at leverandørene gir sentralene den samtaleinformasjonen de skal ha.

—  Når det skjer en stor ulykke på et sted med dårlig kapasitet, sprenges linjene med en gang. Vi fikk det bevist på Utøya. Det er et problem. Alle sentralene kan ikke ha 60 linjer inn, sier Torstein Olsen, direktør i tilsynet.

I det daglige er kapasiteten god nok, mener Johannessen. Men ikke ved større hendelser.

—  Det er de uforutsette hendelsene, små og store tragedier som skjer fra tid til annen, som fører til overbelastning. Men det er akkurat i slike situasjoner at politiet skal fungere på sitt beste. Politiet må være dimensjonert for å kunne håndtere de største tragediene, sier Johannesen og nevner 22. juli som eksempel.