Haukeland Universitetssykehus vedtok ved årsskiftet en sparepakke på 230 millioner kroner. Slik det ser ut nå blir sykehuset det eneste av landets fem største sykehus som når sparemålet sitt ved årsskiftet.

Et driftsresultat på minus 30 millioner regnes som jevngodt med balanse for en virksomhet med en omsetning på seks milliarder kroner.

Les også: Hevder pasientene betaler prisen

Sluttet å klage

— Vi sluttet å klage over at vi hadde for lite penger. I stedet innså vi at vi måtte finne ut hvordan vi best kunne bruke de pengene vi hadde, sier sykehusdirektør Stener Kvinnsland.

Han understreker at faglige medisinske prioriteringer har ligget i bunn for sparetiltakene.

— Utgangspunktet var at pasientene som hadde rett til nødvendig helsehjelp hos oss i minst mulig grad skulle merke innstrammingene. Jeg er glad for at vi i hovedsak har klart dette. Dessverre har ventetiden blitt litt lengre for dem som er blitt behandlet for mindre alvorlige lidelser. Hele tiden har vi hatt et øye på hvilke konsekvenser dette har fått for pasientene.

Dugnad

Kvinnsland forteller at det var en forutsetning at alle ansatte innså alvoret i situasjonen og hadde en felles forståelse for hvordan det skulle spares.

En gang i måneden har han hatt møter med over 400 mellomledere på sykehuset. Dagsordenen er alltid den samme: Fag og penger.

— Det har vært en dugnad der alle ansatte har deltatt. Mange har nok til tider følt at det har vært tøft. Men jeg tror alle har en felles forståelse for at tiltakene var nødvendige.

Blir forbilde

Nå vil andre sykehus ha oppskriften på Haukeland-ledelsens vellykkede kampanje.

— Flere har ringt for å høre hvordan vi har klart å manøvrere oss bort fra driftsunderskuddet, og jeg har holdt flere foredrag for kolleger om temaet.

Kvinnsland understreker at han foreløpig er forsiktig med å gi for konkrete råd.

— Jeg føler meg først trygg på at vi er over kneiken dersom resultatene blir like resten av året og neste år.

Haukeland-direktøren synes det er for tidlig å varsle noen sparepause.

— Sparedugnaden må nok fortsette også neste år. Det er nødvendig for å stabilisere økonomien.

Trengte økonomisk kontroll

— Det var helt nødvendig å gjennomføre den stramme sparekampanjen.

Det mener styreleder Ranveig Frøiland i Helse Bergen. Hun sier at underskuddene preget sykehusdriften i mange år.

— Økonomien var ute av kontroll. Det hindret oss i å utvikle virksomheten videre. Vi gjorde dette av hensyn til pasientene våre.

Frøiland medgir at sparetiltakene var helt på grensen av det som kunne tåles.

— Målet var at vi skulle klare det uten å si opp noen. Det har vi gjort, sier hun.

Styrelederen roser både ansatte og ledelsen for innsatsviljen. Hun mener det har vært en fordel at direktøren selv er medisiner med «doktorens» forståelse for hvordan et sykehus skal drives.

Bergens Tidende