Nå skal vi se...hva er klokken blitt— egentlig?

Ti over åtte. Søndag morgen. Alt tyder på at det er fruen i fjerde som er på ferde.

Det er ingen andre enn fru Monsen som hemningsløst legger seg på dørklokken, før kirketid.

— Jadajada...

Det er bare å resignere først som sist. Den kjerringen gir seg ikke.

— Ja????

— Kom deg opp ditt ålehovve!, er fruens nådeløse innledningsreplikk. - I dag gjelder det! Det er arrangert felles busstur til Jondal, med bannere og full protestpakke. Avgang perrong 13 klokken 10.00, sharp, som hun sier det forsvarsministeren. Kleskode: Korrekt turantrekk, presiserer fruen, hun står lett skrevende i en åpenbart nyinnkjøpt elgskinnknickers, kjekk tweedjakke med belte trangt strammet rundt det som sannsynligvis er midtpartiet.

Og i dag er det ikke akkurat høy stilettføring - hun står uvant støtt på flate, brune snøresko.

Hva i himmelens navn har de gjort for noe galt i Jondalen som fortjener besøk av en hærfører som fru Monsen?

— Nå gjelder det å stå samlet og få stoppet kjeften på det der trallende, lykketrollet fra Hardanger, utbasunerer fruen. - Hun der Kråkebollen kan gjøre ubotelig skade for vår viktigste kampsak! Her kommer omsider Høyre i hovedstaden fram med et forslag vi bergensere må skamme oss over at vi ikke har klart å trøkke fram for lenge siden..

— Jasså...?

— Ja, de har forstått at den oppvoksende, urbane slekt ikke må belastes med noe så ulidelig kjedelig, og vanskelig, som skriftlig nynorsk i skolene! Bort med det, sier Høyre og fra første stund har de fått støtte fra andre hardt tenkende menn som Per Ståle Lønning. Her har vi forsømt oss noe så forferdelig...! Vi som allerede for mange år siden gikk hardt ut mot for eksempel nynorske telefonkataloger. Tenk å skulle lete etter et begravelsesbyrå...og så måtte ende i en gravferd? Gravferd, hva gir du meg? Den gang allierte alle gode bergenske krefter seg, og selv uten hedersmannen Lønning klarte vi å få hele landet til å forstå at slikt noe forstod ikke vi, her i Bergen.

— Men nå har altså Herborg Kråkevik tråkket deg så kraftig på tærne at du kjenner det gjennom snøreskoen?

— Riktig! Tror du ikke hun satt i et av de mer klarerte debattprogrammer i selveste NRK og brekte om rikdom og kulturarv og you name it! Og det var nynorsken hun snakket om! Damen må knebles. Fortest. Forstått? Du har med å stille. Klokken ti! Perrong 13! Jeg regner med at Norges kommende statsminister, fru Solberg, stiller. Hun har alltid en så usedvanlig treffsikker teft for gode, folkelige saker - og så krystallklar som hun er!

Herman svikter sikkert ikke han heller. Jeg tviler på at han noensinne har funnet be-be-begravelsesbyrået i den nynorske telefonkatalogen. Nå gjelder det å få bort svineriet fra skolene! Det skulle tatt seg ut dersom det bare er Oslo-ungdommen som skulle komme seg over i den nye tid, i tide. Hva skal bergenske ungdommer med verte, vert, vart, har vorte? Eg bare sporr! Nei, lytt til denne Lae, byrådslederen.

— Hør hva elevene sier og la dem få det som de vil, sier han, sånn cirka. For en klok mann! Tror hun der Kråkenesen at det blir laget en eneste avis eller et tv-program i dette landet uten at lesere og seere først er spurt om hva de vil lese eller se?? Gudbevareossvel! Ka e' det for et århundre hun lever i? Har hun vært utenfor fjøset og snakket med andre enn sauene sine, eller? Det er markedet som bestemmer, Kråkeland, og nå kommer markedet og tar deg...Avgang ti! Hører du?