Det har gått to år siden skandalen som felte daværende UDI-direktør Manuela Ramin-Osmundsen: 200 kurdere fikk bli i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn. De tilhørte en gruppe fra Nord-Irak som var innvilget midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening — de såkalte MUF-erne.

Saken ble kjent som UDI-skandalen, og søknadene ble tatt opp til ny behandling. Så langt har UDI behandlet 115 av sakene på nytt. To tredeler har fått avslag.

– Ni års usikkerhet

– I ni år har vi levd med usikkerheten. Hele tiden har vi fått forskjellige signaler om vi får bli eller må ut. Det er en stor påkjenning å ikke kunne slå seg til ro eller stifte familie fordi man ikke vet hvor man skal bo, sier Amanj Ibrahim.

I likhet med Saman Said, Ahmed Bahez, Anwar Ahmed og Rezgar Kader kom han til Norge i 1999. Nå har alle fått avslag på søknaden, etter å ha fått innvilget opphold to ganger tidligere.

– Vi har bodd her i ni år, lært språket, vært i jobb og betalt skatt. Betyr det ingenting? Det blir brukt mot oss at vi ikke har familie her. Men vi har jo per definisjon ikke rett til familiegjenforening, sier de.

Etter at UDI først gav opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, kom departementet med nye retningslinjer. Et langt opphold i Norge skulle ikke lenger tillegges avgjørende vekt.

– Ren presitisje

Generalsekretær Morten Tjessem i Norsk organisasjon for asylsøkere mener snuoperasjonen er enestående.

– Etter min mening er det i strid med grunnleggende rettsprinsipper at det først blir gjort et vedtak, som så blir omgjort. Her trekker man tilbake en tillatelse fordi man ikke er enig i forvaltningens vedtak. Jeg kan ikke se for meg at politikerne ville sluppet unna med noe sånt for andre, mer ressurssterke grupper. Dette er ren politisk prestisje, sier Tjessem.

Han mener Nord-Irak er trygt nok til at kurderne kan sendes tilbake.

– Sikkerhetssituasjonen er ikke noe argument for opphold. Men kombinasjonen av mangeårig tilknytning til Norge og sterke menneskelige hensyn, tilsier at de ikke bør kastes ut, sier Tjessem.

Også jusprofessor Hans Petter Graver mener MUF-erne bør få bli, fremgår det av et leserinnlegg han har sendt til Dagbladet. Graver ledet utvalget som felte en knusende dom over UDI nettopp fordi de innvilget opphold.

– Likt for alle

Statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet avviser kritikken fra Noas.

– Utgangspunktet var at det ble innvilget opphold etter en lavere terskel enn det som var vanlig, og delvis i strid med Utlendingsloven. Den nye forskriften sikrer lik terskel for alle som får opphold på humanitært grunnlag. Den er overhodet ikke skreddersydd for at flest mulig skulle få avslag. Vi visste ikke hvordan forskriften ville slå ut, fordi vi ikke kjenner enkeltsakene, sier Rieber-Mohn.

Hun understreker at lang bodtid i Norge bare er ett moment i vurderingen av søknadene.

– At man har oppholdt seg lenge i Norge er ikke nødvendigvis avgjørende. Man må dessuten være klar over at ulovlig opphold ikke teller, og mange av MUF-erne har oppholdt seg her ulovlig, sier statssekretæren.

Alle MUF-erne BT har snakket med, klager på avslaget.

– Norge mangler arbeidskraft. Vi har gode attester fra arbeidsgivere. Hvorfor henter de inn utenlandsk arbeidskraft samtidig som vi skal kastes ut? spør Ibrahim.

– Det er som å være spedalsk og utstøtt fra samfunnet. Hvem vil etablere seg med oss når vi ikke vet noe om fremtiden, sier Bahez.

– Bør gå i skjul

– Jeg skammer meg over den rødgrønne regjeringen som ikke har gjort noe for MUF-erne, sier Amir Payan (SV).

Bystyrerepresentanten for SV oppfordrer MUF-ere som får avslag på søknaden til å gå i skjul.

– Den rødgrønne regjeringen gikk til valg på å forandre asyl- og flyktningepolitikken, men har ikke fått til noe. Selv Fremskrittspartiet i regjering kunne ikke gjort det verre. Dette er veldig alvorlig for SV, og det er beklagelig at de inngår kompromiss i denne saken, sier Payan.

Han varsler at han om nødvendig vil prøve å bringe saken inn for retten.

– Målet er å sende en delegasjon fra det politiske miljøet og fagbevegelsen til Bjarne Håkon Hanssen for å få til en snuoperasjon. Lykkes ikke det, vil vi prøve å samle nok penger til å bringe saken inn for retten, sier Payan.

Leder Åge Jacobsen i Bergen SV sier at han stiller seg bak Payans utpsill, men han mener ikke partiet bør trekke seg fra regjeringen.

– Våre folk har prøvd å få gjennomslag for et annet syn. Å trekke seg fra regjeringen vil ikke hjelpe saken, sier han.

Bør MUF-erne sendes ut eller få bli? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

FÅR IKKE BLI: Saman Said, Ahmed Bahez, Amanj Ali, Anwar Ahmed og Rezgar Kader er MUF-ere. Etter ni år i Norge må de nå ut av landet - i likhet med de fleste andre kurderne som tidligere fikk opphold.
Rune Nielsen
Bystyrerepresentant Amir Payan (SV) oppfordrer MUF-erne som har fått avslag til å gå i skjul.
Odd Mehus