• SPRER FRYKT: Etablerte politikere i Tyskland er bekymret for Piratpartiets økende popularitet i forkant av neste års nasjonale valg. - De har et strålende nettverk, konstaterte forbundskansler Angela Merkel i juni.

    FOTO: Bjørn Kietzmann/ Demotix/Corbi

Nå kommer piratene

Dette er partiet for unge som føler den udugelige foreldregenerasjonen står i veien.

Partiet forener unge voksne over hele verden og får etablerte politiske partier til å skjelve i buksene.

Nå er også Piratpartiet kommet i norsk utgave.

- Grunnprinsippene våre er full åpenhet i statsforvaltningen, personvern på internett, samt mer og bedre bruk av IT og teknologi for å få til et best mulig demokrati, sier Vegard Solheim, en av initiativtakerne til Piratpartiet Norge.

Han og meningsfellene har til hensikt å tale internettgenerasjonens sak overfor middelaldrende politikere og byråkrater.

Deres hovedfiende er trauste gamle menn i grå dresser, som selv om de knapt vet forskjellen på epost og SMS skal vedta lover som regulerer det digitale universet.

Det ergret alltid Solheim, som er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i hjembygden Naustdal, og tidligere fylkessekretær i Sogn og Fjordane AUF.

- Mitt nasjonale Ap-engasjement endte da partiet vedtok datalagringsdirektivet. Jeg kunne ikke lengre stå inne for partiledelsens politikk, sier Solheim.

Sender det gamle utfor planken

- Det er et paradoks at man i dagens Norge ikke bruker teknologi for å gjøre kontakten med det offentlige enda enklere, men konsekvent velger bruke den digitale nyvinninger for å ta vare det gamle, mener Solheim.

Han viser til at Statistisk sentralbyrå har brukt 100 millioner kroner på nettside som ennå ikke tatt i bruk, politiets flere tiår gamle datasystem og nødnett-rotet som eksempler på dårlig teknologibruk i det offentlige.

Bare knappe måneder etter partiet ble grunnlagt, har den norske grenen av piratbevegelsen fått rundt 1100 underskrifter.

Fortsatt mangler omtrent fire tusen underskrifter for at piratene skal kunne stille til stortingsvalget neste år.

- Vi har tro på at vi skal klare det, og vi antar at det er realistisk å få ett mandat - muligens fra Oslo, mener Solheim.

Du trenger tak over hodet, tilgang på sex og nok mat på bordet før du kan begynne å tenke på sjelelige kunster og selvrealisering
Professor Frank Aarebrot

Men de samme gamle rutinene som piratene vil til livs, ser ut til å bli piratenes største utfordring når de skal jakte på underskriftene som trengs for registrere seg som politisk parti i Brønnøysundregistrene.

Det holder nemlig ikke med digitale underskrifter. Alle sympatisører må underskrive for hånd, med blekk på papir.

- Så må vi ta kopi av underskriftene, og sende originalene med posten. Det er gammeldags, det! Vi ønsker å kvitte oss med slike gammelmodige løsninger, sier Solheim, og legger til at de vil gjøre fremstøt mot studenter i de største norske byene.

Sprer frykt i Europa

Selv om piratene har fått sitt navn etter de svenske fildelerne fra Pirate Bay, som ble dømt for piratkopiering i Sverige i 2009, bedyrer Solheim at partiet ikke vil ødelegge for film- og musikkbransjen.

- De som lager musikk og film skal selvsagt få betalt for det. Men det er flere i underholdningsbransjen som er enige med oss i at piratkopiering i bunn og grunn er et problem som skyldes tilgang og brukervennlighet, sier han.

Les også

Til Brussel med slakt

Europeerne straffer sine nasjonale politikere ved EU-valgene. Politikerne har seg selv å takke.

Gjennom «flytende demokrati» vil de at skal folket få være med på å bestemme gjennom avstemminger på internett, og et tungrodd og mektig byråkrati skal åpnes opp for folkets innsyn.

I Tyskland har Piratpartiet blitt en nasjonal maktfaktor, som for tiden nyter over syv prosent av stemmene på meningsmålingene. I 2009 fikk partiets svenske gren inn to representanter i Europaparlamentet.

Ved tyske regions- og lokalvalg det siste året har de unge piratene strømmet inn i delstatsparlamentene. I Berlin fikk 15 kandidater plass i bystyret - alle som stilte til valg for partiet.

Det skaper frykt i det politiske etablissimentet med tanke på neste års nasjonale valg.

De nye 68-erne

Piratbevegelsen i Europa og store deler av verden tolkes av eksperter som et ungdomsopprør mot den etablerte foreldregenerasjonen. I det finanskriserammede Europa har dette en spesiell appell til dagens unge, mener Vegard Solheim.

- De unger lider under arbeidsløshet, mens de som har rotet det til ikke blir straffet. Slikt skaper engasjement, sier han.

Les også

Pirate Bay dømt

Bergenser Peter Sunde dømt til ett års fengsel og millionerstatning.

Med sin gammelmodige innstilling og skepsis mot internettets muligheter, står de gamle i veien for de fremadstormende unge.

- Vi er de digitale 68-erne, sier Solheim, med henvisning til det store ungdomsopprøret mot den trauste og rock-fiendtlige foreldregenerasjonen på 60-tallet.

- Det er intet nytt. Det er et historisk faktum at ungdom til alle tider føler at de gamle står i veien for dem, sier Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Forener unge europeere

Aarebrot mener likevel piratbevegelsen, sammen med partiet De Grønne, er et svært interessant politisk fenomen.

- Det finnes åpenbart et generasjonsskille, eller rettere sagt et forståelsesskille, mellom dagens unge voksne og deres foreldregenreasjon. De to generasjonene opererer med helt andre normer og regler for hva som er akseptabel atferd på nettet, sier Aarebrot.

Men enda mer interessant er det paneuropeiske perspektivet som danner grunnlaget for både piratbevegelsen og De Grønne.

Gjennom åpne EU-grenser, elev- og studentutveksling og internett har unge europeere blitt forent på en helt annen måte enn tidligere generasjoner ble.

- Vi ser en alleuropeisk organisering av disse partiene. De går på tvers av landegrenser og forener europeisk ungdom i et ideologisk fellesskap. Paradoksalt nok, i og med at mange av dem er EU-motstandere, sier Aarebrot.

Tak, sex og mat

Valgforskeren mener piratbevegelsen må lykkes i å gjøre kampen for et fritt internett og gode digitale løsninger til en hovedprioritet blant mange nok velgere, dersom partiet skal ha en sjanse til å vinne folkevalgte mandater.

- Vil velgerne prioriterer dette høyt nok? Det er det som er utfordringen for bevegelser som dette, sier Aarebrot.

Foreløpig er det kun i Nord-Europa at piratbevegelsen har fått politisk innflytelse. I et Sør-Europa preget av gjeldskrise og arbeidsledighet, har ungdommen andre ting å bekymre seg for enn datalagring og fri fildeling.

- Du trenger tak over hodet, tilgang på sex og nok mat på bordet før du kan begynne å tenke på sjelelige kunster og selvrealisering, erklærer Frank Aarebrot, med henvisning til Maslows behovspyramide.

Har du tro på Piratpartiet? Si din mening i kommentarfeltet!

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra Lokalt

Kunne du tenke deg å stemme på Piratpartiet?

Piratpartiet

  • Politisk parti som oppsto i Tyskland i 2009 og som nå har rundt 30.000 medlemmer og ca. sju prosents oppslutning i meningsmålinger.
  • Begynte som protestbevegelse for internett­frihet, innsyn og grasrotdemokrati.
  • I Tyskland brøt piratene gjennom i regional politikk i Berlin i 2011, da de fikk 8,9 prosent av stemmene.
  •  I år kom gjennom­bruddet i ytterligere tre delstater: Schleswig-Holstein (8,2 prosent), Saarland (7,4 prosent) og Nord­rhein-Westfalen (7,8 prosent).
  • Oppsto som bevegelse i Sverige i 2006. Navnet viser til kampen om rettighetene til åndsverk på nett
  • Musikkbransjen hevder at folk som laster ned musikk uten å betale er «pirater», og bevegelsen, som slåss for større frihet på nettet, gjorde navnet til sitt.