Til høsten skal måleutstyret være på plass på de to første veistrekningene i Bergen. Da kan du når som helst se hvor lang tid trafikken bruker på de gitte strekningene.

— Vi regner med å ha systemet på plass i september. Sannsynligvis måler vi da reisetiden mellom sentrum og Vågsbotn i Åsane, og mellom Nygårdsbroen og et punkt på Danmarks plass, forteller overingeniør Åge Hagesæther i Statens vegvesen til bt.no.

Til neste år fortsetter utbyggingen.

— Målet er å kunne gi sanntidsinformasjon om reisetiden på alle innfartsveier og omkjøringsveier til og fra Bergen sentrum. Vi prioriterer først de veiene vi oppfatter som de største problemområdene, og omkjøringsveier til disse, sier han.

Bedre flyt

Reisetiden vil bli opplyst på informasjonstavler langs veien, samt på Vegvesenets nettsider og i en egen applikasjon til smarttelefoner.

Målingene foregår med antenner som registrerer autopassbrikkene i bilene som passerer. Systemet tar tiden frem til de samme brikkene passerer et nytt målepunkt på enden av veistrekningen.

— På denne måten kan folk se om det er kø før de står midt i den. En kan da velge en annen vei eller ta seg en kopp kaffe og utsette kjøreturen litt. Dette kan gi en vesentlig bedre trafikkflyt.

Hagesæther håper også at systemet vil føre til mindre stresskjøring, og dermed færre ulykker.

Passerer køen

Varsling av reisetid på informasjonstavler er allerede prøvd ut i liten skala i Trondheim og Oslo. Nå skal disse systemene bygges ut, i tillegg til etablering i Bergen og Stavanger. På sikt kan også andre norske byer være aktuelle.

Ifølge Vegvesenets veiledningsmateriell om intelligente transportsystemer vil halvparten av trafikantene velge en annen vei om reisetiden på denne er minst 10 min kortere for pendlere og 15 min kortere for andre trafikanter.

Når bilistene får opplysninger om lang reisetid på bilveien, kan det føre til at flere velger kollektivt.

— Dette er mest aktuelt der kollektivtrafikken kommer seg forbi bilkøen, for eksempel Bybanen eller toget fra Arna. Fra nord blir bussene stående i den sammen køen som bilene, og her er det vanskelig å få laget egne kollektivfelt på grunn av alle avkjørslene på motorveien, sier Hagesæther.

Lagres ikke

Målepunktene trenger strøm og forbindelse til et datanettverk for å fungere. For at systemet ikke skal bli så dyrt, blir antennene for det meste plassert i tunneler eller på skilttavler som allerede har dette.

— Det er jo skattebetalernes penger vi bruker, så vi kan ikke sløse. Alle tunnelene har strøm og en 2 megabit nettverkslinje som blant annet brukes til nødtelefon. Vi kunne også brukt mobilnettet, men det ville kostet 300 kroner måneden for hvert målepunkt.

Det er avgjørende at det meste av trafikken passerer begge målepunkter på strekningen som måles, og at avstanden mellom punktene ikke blir for stor. Også dette er med på å avgjøre hvor målepunktene skal plasseres.

Overingeniøren forsikrer at informasjon om hvilke biler som passerer målepunktene ikke vil bli lagret.

Tavler

Vegvesenet har i dag informasjonstavler med fritekst ved Løvstakktunnelen, Øyjordet, Vågsbotn, Arnanipatunnelen, Hopstunnelen, Sørås, Storavatnet og Birkelandskrysset.

— Vi kan bruke disse manuelt til å varsle bilistene om ulykker, arbeid i tunneler eller ekstremt glatte veier, sier vaktoperatør Roger Lemme i Vegtrafikksentralen.

Informasjon om reisetid vil etter hvert dukke opp på disse friteksttavlene.

Hvilke strekninger bør få reisetidsmåling først? Si din mening.

MÅLEPUNKT: Disse antennene registerer trafikken som kjører forbi.
STATENS VEGVESEN