De genmanipulerte jordbærene har vist seg ekstremt mye mer motstandsdyktig mot soppangrep som fremkaller gråskimmel. De fleste jordbærelskere i Norge har stiftet bekjentskap med det gråhvite belegget som ødelegger de røde fristelsene.

Norske jordbærdyrkere bruker soppdrepende sprøytemidler i stort omfang flere ganger i løpet av sesongen for å ta knekken på sopp-plagen. Likevel dør inntil 30 prosent av avlingene som følge av gråskimmelen.

Oppløftende

Derfor har forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim i flere år arbeidet med å utvikle en genmodifisert jordbærtype som øker plantens motstandsdyktighet mot soppangrep. De foreløpige resultatene i veksthuset er svært oppløftende.

— Det betyr at bærene i prinsippet skal klare seg uten sprøyting, sier biologiprofessor Tor-Henning Iversen til nettstedet forskning.no.

Mange av sprøytemidlene som i dag brukes er så giftige at de må ut av markedet allerede neste år.

Forskerne har grepet inn i jordbærplantenes DNA-apparat for å forsterke plantens forsvarssystem mot soppen som forårsaker gråskimmel.

- Sprøyting verre

De genmodifiserte calypso-jordbærplantene er såkalt cisgene. Det vil si at de ikke inneholder innsatte gener fra andre organismer, slik tilfellet er med transgene planter. Eksempel på det siste er når forskere vil gjøre poteter bedre i stand til å tåle kulde ved å sette inn gen fra en fisk.

Forbrukere flest har lenge skydd genmodifiserte matprodukter som pesten. Optimistene hevder at motviljen skyldes frykten for det ukjente.

Forsker Reidun Heggem har kartlagt forbrukernes holdninger til genteknologi generelt og jordbær spesielt.

— Et flertall oppfattet genteknologien som negativt både for miljøet og for egen helse, skriver Heggem i tidsskriftet Genialt.

Men Heggems undersøkelse avdekket også at nesten halvparten av de spurte syntes det var bedre med genmodifiserte jordbær enn at de hadde rester av sprøytemidler.

Mer nyansert

Hun har også merket at folk nå er mer gjennomtenkte og nyanserte i forhold til genteknologi. - Tidligere var uttalelsene mer preget av svart/hvitt-tankegang, opplyser Heggem, som er forsker ved Norsk institutt for bygdeforskning.

Jordbærprosjektet i Trondheim er en del av et EU-program. Professor Tor-Henning Iversen opplyser at han nå vil søke EU om nye midler for å forske på hva som skjer når genjordbærene settes ut i naturen.

GENBÆR: Forskere i Trondheim høster nå de første genjordbærene som er motstandsdyktige mot soppangrep.<br/> ARKIVFOTO: IVAR MØLSKNES, ADRESSEAVISEN