Noen barn smiler og ser opp mot skikkelsen i gull fem meter over Torgallmenningen. En jente slipper noen kroner i skålen, og som på kommando får klirringen Gullmannen til å gjøre et rykk, deretter et stakkato bukk. Barna smiler og ler og fortsetter videre. Et minutt senere, klokken 16.04, er Gullmannens arbeidsdag over. Statuen kommer til live og klyver ned fra podiet.

— I dag er siste dag for i år. Jeg vet ikke om jeg kommer tilbake. Jeg begynner å bli gammel, sier han.

MANNEN BAK MASKEN: Slik ser mannen bak masken ut. Han vil ikke røpe navnet sitt, men kaller seg «Uncle Gold». Han er en 54 år gammel tysker, er gift og har tre barn.

Gullmannen har i 14 år preget bybildet på sommerstid i Bergen. Men hvem er han egentlig? Når gulldrakten, gullhatten og gullmasken faller står en tynn, veltrent 54 år gammel mann fremfor de forbipasserende. Han er nesten skallet, har runde briller og grå bart. Han er en familiefar fra Tyskland, har kone og tre barn på 10, 13 og 15 år. 54-åringen foretrekker å bruke artistnavnet sitt, «Uncle Gold.» Navnet sitt røper han ikke.

Tyskland

Han vil heller ikke røpe hvor innbringende gullbusinessen er.

— Det var mye mer penger før, nå er det ikke så mye. Det finnes så mange kopier og folk som gjør lignende ting. Jeg gjør det ikke for pengene sin skyld, men for opplevelsen.

Hver sommer drar han bort to måneder fra familien og jobben som webdesigner for å leve som statue. Arbeidsdagen på Torgallmenningen varer vanligvis i fem timer; før var det syv timer, men han har måttet trappe ned med alderen. Han sammenligner erfaringen med det å være på pilegrimsreise.

— Det er spesielt å stå slik, det er god trening for kroppen min. Jeg får tid til å tenke, reflektere over livet og se på mennesker.

Ofte hører han på Radio Norge eller podkaster. Ting som interesserer og får tiden til å gå, han liker å bli oppdatert på det nyeste innen forskning.

Svart belte

Det mangler ikke på tysk disiplin. I tillegg til å stå nesten helt stille fem timer daglig, trener han også en time hver dag.

— Jeg må holde meg i form for å klare å stå i ro som jeg gjør.

Han har svart belte i Taekwondo. Det finnes utallige spørsmål som melder seg i møte med gullmann-fenomenet, men ett er mer presserende enn andre: Hva får et menneske til å ville bli en statue?

Ble slått med jernstang

— Jeg får så mye interessant feedback, både fra gamle og unge. Folks reagerer veldig forskjellig, individuelt. Jeg ville egentlig bli klovn, men så begynte jeg å fatte interesse for gatekunst. Jeg hadde sett folk som sto helt stille på gaten før, men jeg ville ta ting et steg lengre. Jeg ville at folk skulle stoppe opp og virkelig lure på om de ser en staute eller ikke.

Det har han lykkes med. Titt og ofte lander måker på hodet hans, og fjærløse lar seg også lure. En gang kom en full mann bort til Gullmannen, og tok tak i en av jernstengene som er med å danne et gjerde rundt han.

— Han tok opp en av jernstengene og slo mot meg. Jeg rakk ikke å reagere raskt nok, og ble truffet i hånden.

Gullmannen fikk seg en støkk.

— Jeg tror den fulle mannen ble mest forskrekket. Han trodde jo han bare gjorde hærverk på en statue. Han skrek og løp fra stedet.

På regnværsdager bruker han paraplyen sin.

— Jeg elsker Bergen, det er derfor jeg har kommet tilbake alle disse årene.

Men nå er det over, definitivt for denne gang, og kanskje for godt.

Han pakker sammen podiet sitt og triller det bort. Tyskland og familien venter.