Skal du fornye passet? Da må du gå på rådhuset, ikke politistasjonen.

Trenger du en utslippstillatelse? Da trenger du ikke bry deg om staten lenger, men kan sende søknad til din lokale kommune.

Trenger bestemor en rullator? Kommunen kan hjelpe. Du trenger ikke henvende deg til statlige hjelpemiddelsentraler.

Vil dere gifte dere borgerlig? Trude Drevland eller Terje Søviknes står klar til vie dere, gjerne på toppen av Ulriken eller i skjærgården i Os.

Dette kan bli noe av fremtiden for norske innbyggere, dersom regjeringen får den som den vil.

— Staten taper makt

Kommunalminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg la fredag frem den såkalte oppgavemeldingen, der det foreslås hvilke oppgaver fremtidens sammenslåtte kommuner kan få.

— Med større kommuner må det bli mindre statlig detaljstyring. Det har vært et viktig premiss, både fra ekspertgruppen og fra KS, sier Sanner til NTB.

Sanner vil blant annet gi kommunene ansvaret for tannhelse, rehabilitering og hjelpemidler. Kommunene skal også få mer å si i reguleringssaker.

— Og vi vil gå gjennom all statlig detaljstyring med tanke på å gi kommunene mer handlingsfrihet. Denne gjennomgangen skal legges fram for Stortinget våren 2017, sier Sanner.

I tillegg til dagens oppgaver, vil regjeringen flytte en rekke oppgaver som i dag er fylkeskommunale eller statlige til de nye storkommunene (se faktaboks).

— Dette er veldig bra for Bergen og gjør bypolitikken mye mer interessant, i og med at vi får flere oppgaver, sier stortingsrepresentant Erik Skutle (H).

- Men hva skal fylkeskommunene gjøre på, hvis de mister både tannhelse, kollektivtransport og videregående til storbyene?

— De skal få en del oppgaver fra staten, så vi utarmer ikke fylkeskommunene. Det er staten som får mindre makt i denne reformen. Jeg tror ikke fylket frivillig vil gi fra seg skoler og kollektiv, men vi i Høyre tror det er rett å flytte beslutningene nærmest mulig folk. Og da vil Bergen få mer kontroll over egen byutvikling.

Skutle påpeker at det fortsatt vil være 250.000 innbyggere igjen i "rest-Hordaland" uten Bergen. Det er flere enn i en rekke nåværende fylker. Dessuten har regjeringen, som BT fortalte torsdag, satt i gang en prosess for å slå sammen fylker.— Det finnes mellomløsninger, som for eksempel felles kollektivselskap. Det må i hvert fall være er tett samarbeid mellom fylket og storbyene, ellers blir det helt kunstig.

- Fylket er overflødig

Ordfører i Os, Terje Søviknes (Frp) er også fornøyd med listen.

— Samlet sett er dette den største desentraliseringen av oppgaver vi har sett i Norge, sier han.

— Men er kommunene i stand til å ta på seg alt dette?

— Ikke uten at man får en viss størrelse på kommunene. Det vil være store utfordringer hvis man skal forbli liten.

Søviknes medgir at fylkeskommunene får minimalt med oppgaver igjen-— Spesielt i fylker der det finnes en storby, som Hordaland, kan det bli fint lite igjen. Jeg og Frp mener jo at fylkeskommunen er et overflødig nivå, og nå vil det garantert tvinge seg frem større regioner i alle fall.

— Har du øvd deg på bryllupsritualer?

— Nja, vi har vært samlet en del ordførere på møte i Bekkjarvik de siste dagene. Og det har vært snakket mye om hvor travelt vi vil få det på fredager og lørdager fremover. Det kan vel hende vi må få noen andre ansatte til å ta en del av vigselsoppgavene. Men jeg er klar. Vi har mange flotte steder å ha bryllup i Os, enten det er på Lysøen eller Oseana, for eksempel.

Søviknes er også opptatt av endringene som kommer i plan- og bygninsloven og tilsyn,

— Det vil bety mye for kommunens selvråderett dersom vi slipper en del av det statlige tilsynsmarerittet, sier han.

Forslagene

Flere av punktene har vært omtalt tidligere, men dette er noen av de viktigste endringene regjeringen foreslår:

tannhelse 100.jpg

Tannhelse: Offentlig tannhelsetjeneste er i dag en fylkeskommunal oppgave, og tilbys i hovedsak til barn og unge, psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre. Disse går som oftest på skole eller mottar andre helsetjenester fra kommunen. Da er det bedre for innbyggerne at kommunen, som kjenner behovet deres godt, også får ansvaret for tannhelsetjenesten, argumenterer regjeringen.I dag bruker fylkene rundt 3 milliarder kroner i året på tannhelse. Da er det 1,4 millioner innbyggere som har rett på offentlig tannhelsetjeneste, og i fjor var det over 800.000 som mottok en form for tjeneste fra det offentlige.

Basishjelpemidler: Innbyggeresom trenger basishjelpemidler i hverdagen får ofte helse— eller hjemmetjenester av kommunen. I dag er ansvaret for basishjelpemidler delt mellom stat og kommune, noe som både er uoversiktlig og byråkratisk, mener regjeringen.

Eksempler på hjelpemidler som kan bli kommunens ansvar er badekarbrett, dusjkrakk, toalettstøtter, ganghjelpemidler som krykker og rullatorer. I dag er det rundt 400.000 registrerte hjelpemiddelbrukere, det vil si åtte prosent av befolkningen.

Psykiatri: DPS (distriktspsykiatriske sentre) ligger i dag under de regionale helseforetakene og tilbyr psykisk helsehjelp som døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutt-team. Regjeringen vil gjennomføre en forsøksordning der kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse tar over driften av DPS, for å se om dette kan gi bedre og mer helhetlige tilbud til innbyggerne.

Barnevern: I dag er ansvaret delt mellom stat (Bufetat) og kommunene. Mange kommuner har små og sårbare barnevernavdelinger. Regjeringen vil gi kommunene et større ansvar også for resten av barnevernstjenestene, men sier at det fortsatt vil være behov for en statlig andrelinjetjeneste.

Endringene i barnevernet skal behandles i en egen lovproposisjon som legges fram for Stortinget våren 2017. Før den tid skal det gjennomføres forsøk med utvidet ansvar for barnevernet i noen kommuner.

BYGG BOLIGER: Jeg vil ha en sosial boligbygging der vi bygger flere studentboliger, og da snakker vi ikke om 20 boliger, men nok til at vi kan gi alle studenter et godt botilbud i Bergen kommune. Jeg vil ha flere kommunale boliger til familier og barnefamilier NÅ, skriver innsenderen.

Boliger: Statlige Husbanken bør få en redusert rolle i det boligsosiale området, foreslår regjeringen. Den er lite konkret på hvordan oppgavene skal fordeles, men skriver at "lokalt er det enklere å se ulike tilbud i sammenheng og finne gode løsninger på boligbehov. Ved å flytte mer ansvar til kommunene kan de som trenger hjelp få bedre tilbud tilpasset deres behov og lokalsamfunnet. Kommunen får også et mer helhetlig ansvar og får flere virkemidler til å hjelpe innbyggerne". Naturforvaltning: Kommunene skal få ansvar for innlandsfiske, jakttid, enkelte utslippstillatelser, støytillatelser, vannscooter, motorferdsel i utmark og konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dette er oppgaver som i dag tilligger statlige eller fylkeskommunale myndigheter. Også ordningen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket og næringstiltak for skogbruket foreslås overført til kommunene.

Borgerlige vigsler: "Nå kan ordføreren eller en annen fra kommunen bidra til at innbyggerne får sine drømmebryllup" skryter regjeringen. Når kommunen tar over oppgaven med borgerlige viglser kan det bli enklere å få giftet seg der man ønsker, enten det er i rådhuset, på en fjelltopp eller på stranden. Det vil være opp til kommunene å bestemme hvor vigsler kan finne sted. I dag er det dommere som utfører borgerlige vigsler. Nå kan det og andre notarialforretninger overføres til kommunene.

riks000508639-eXHa1z0mbV.jpg
NTB/Scanpix/m.schuckart - Fotolia

Sivile politioppgaver: I forbindelse med politireformen er det flere oppgaver som vurderes flyttet til kommunen. Regjeringen foreslår at kommunene skal ta politiets jobb med å godkjenne brukthandlere og forvalte hittegods og håndtere løse eller farlige hunder. Det skal i tillegg utredes om utstedelse av pass, meldingsordningen for EØS-arbeidstakere og sekretariatsfunksjonen til forliksrådene skal overføres til kommunene. Videregående skoler: I dag har fylkeskommunene ansvaret for videregående skoler, mens kommunene har ansvaret for barne— og ungdomsskoler. Regjeringen foreslår at de største byene kan overta ansvaret for videregående opplæring, men sier at dette må vurderes fra by til by. Regjeringen mener det kan være fordeler for elevene hvis man kan se hele opplæringsløpet i sammenheng, fra barnehage til videregående. Det gir bedre mulighet for å sikre god oppfølging av elever med spesielle behov og redusere frafallet i videregående opplæring.

Kollektivtransport: I dag har fylkene ansvar for all kollektivtransport.Regjeringen mener det vil gi gevinster å flytte kollektivtransporten til de største kommunene, fordi de kan koordinere planleggingen av byen, trafikken og kollektivtransporten bedre. For eksempel kan byene planlegge egne kollektivtraseer i gatestrukturen eller se på hvordan store boligutbygginger og arbeidsplasser kan planlegges sammen med kollektivtilbudet. Men en forutsetning er at kommunene utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, noe som trolig betyr en sammenslåing med omegnskommuner.