For et par med fullt lån og nedbetalingstid over 25 år, betyr forslaget i statsbudsjettet økte utgifter på litt over 10.000 koner i året.

- Det er leit for oss lærere, fordi dette har vært en av våre få og virkelige gode frynsegoder, sier Gunnar Revheim.

Sammen med konen Lisa Marie Anthun Revheim, som også er lærer, har de et samlet boliglån på rundt 2,6 millioner kroner i Statens Pensjonskasse (SPK).

Det slike ordninger som dette som vil trekke gode pedagoger til yrket, mener Anthun Revheim.

Her gjør staten seg til en mindre attraktiv arbeidsgiver

Anders Folkestad

- Regjeringen sier at de ønsker å styrke læreryrket, og så er et av de første forslagene å kutte et gode. Da vet jeg ikke hvor mye styrking det blir, sier hun.

Tusenvis av kroner

Med regjeringens forslag vil dagens boliglånsrente i SPK øke til 2,75 prosent. Maksimalt lånebeløp i SPK for en offentlig ansatt er 1,7 millioner kroner. For maksimalt lånebeløp vil den økte renten føre til en merkostnad pr. år på 5352 kroner.

På grunn av de svært gunstige lånevilkårene har antall lånekunder i SPK økt fra 57.300 ved årsskiftet, til 70.600 ved utgangen av september.

I tillegg vil rentehevingen ramme alle som har gunstige ansattelån i private selskaper som tilbyr lån på normrente­nivå. Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby ansatte uten at de blir beskattet for fordelen som lønn.

Gjennomsnittlig restlån for SPKs kunder er i dag på 1,1 millioner kroner.

Misfornøyde lærere

Lånesjef i SPK, Reda Louhibi, mener det er vanskelig å spå om rentehevingen vil føre til at de får lavere utlånsvekst fremover.

- Umiddelbart ser vi ikke for oss en stor reduksjon i antallet innkomne søknader, siden renten fortsatt vil ligge godt under gjennomsnittlig bankrente, sier hun.

Nestleder i Utdanningsforbundet Hordaland, Mildrid Økland, mener forslaget er negativt for deres medlemmer. Hun understreker at lærere har hatt dårligere lønnsutvikling enn mange andre grupper, og de gunstige rentene har vært med å kompensere for dette.

- En nyutdannet lærer har i dag en begynnerlønn i underkant av 400.000 kroner. For et nyutdannet lærerpar som skal etablere seg i Bergen kommune i dag, kan dette forslaget føre til omtrent 1000 kroner ekstra i utgifter i måneden. Det merkes på privatøkonomien, sier han.

I regjeringens begrunnelse for å øke normrenten påpeker de at renten i dag er vesentlig lavere enn de beste boliglånsrentene. De påpeker at dette kan føre til en situasjon hvor rimelige lån kan bli brukt som et alternativ til ordinær lønn i et arbeidsforhold, og dermed redusere grunnlaget for arbeidsgiveravgift og skatt.

- Staten blir mindre attraktiv

Leder av Unio, Anders Folkestad, er overrasket over at forslaget kommer. Hans organisasjon organiserer over 300.000 arbeidstakere hvor de fleste jobber i offentlig sektor.

- Her gjør staten seg til en mindre attraktiv arbeidsgiver, sier han.

Da alle statsansatte i teorien har tilgang på lå boliglån i SPK, mener han det er denne gruppen som blir hardest rammet av forslaget.