— Dette blodet vil garantert redde liv det neste året, sier Geir A. Sunde, som er lege på luftambulansen.

Som den første i Norden har luftambulansen nå blod om bord på basen sin, som Sunde og de andre legene kan gi som blodoverføring på skadestedet og mens pasienten fraktes til sykehus. Seks desiliter blod kan være avgjørende når sekundene teller og blødningene er store.

En stor forskjell

— Seks desiliter er kanskje ikke så mye, men det kan utgjøre en stor forskjell når pasienter har store blodtap, sier Einar Klæboe Kristoffersen, avdelingssjef ved Blodbanken.

I forrige uke fikk luftambulansen i Bergen på plass en spesiallaget kjølebag, hvor de oppbevarer det ferske blodet. Det tar de med i helikopteret dersom det kan bli behov for det. Senest tirsdag ble kjølebagen tatt med ut til en ulykke i Rosendal, men da var det ikke behov for å bruke det.

Den nye ordningen er et resultat av et samarbeid mellom luftambulansen og Blodbanken ved Haukeland universitetssykehus. Blodet skal gi bedre behandling av akutte pasienter med pågående blødning, som trenger blod før redningsmannskapene har fått dem inn på sykehus.

Eksklusiv vare

Men blodet vil ikke bli brukt i tide og utide.

— Vi må ha klare indikasjoner på at det er behov for det. Hver eneste pose er viktig og skal ikke sløses med, poengterer Sunde.

Hvert år rykker luftambulansen i Bergen ut på 1100 oppdrag med helikopter. Legene regner med at 20- 40 av disse pasientene vil trenge blodoverføring det neste året.

— Rundt 5- 10 prosent av alle blødende pasienter vil trenge blodoverføring, sier Sunde.

Brukt av Nato

Kjølebagen er i bruk av forsvaret i flere NATO-land. Blodet er av typen 0 negativ, en type katastrofeblod som i nødstilfeller kan bli gitt alle pasienter.

For inntil et par år siden var det vanlig å behandle blødningen utenfor sykehus med saltvannsbaserte, klare væsker. Erfaringer med massive blødninger fra amerikansk krigføring i Afghanistan og Irak har vist at dette ikke fungerer så bra.

— Egentlig er det gammel kunnskap at blodoverføring er bedre enn klare væsker. Saltvannsbasert væske gjør ofte at pasienten blør enda mer, selv om vi skulle få dem stabile før de fraktes til sykehuset. Ved tilførsel av nytt blod kan blødningen stanse raskere av seg selv, fordi blodet vi koagulere bedre, sier Sunde.

Luftambulansen i London har gjort blodoverføringer selv de to siste årene.

— Ellers kjenner jeg ikke til at noen i Norden eller Nord-Europa har blodreserver hos luftambulansen, sier Kristoffersen.

Kjøper seg tid

De siste 10- 15 årene har både forskning og økt fokus endret på behandlingen pasienten får før ankomst til sykehuset. Siden i fjor har luftambulansen i Bergen hatt med seg frysetørket plasma ut på oppdrag. Dette har de gitt blant annet til kvinner med styrtblødning etter fødsel.

— Når jeg er ute på oppdrag kan jeg ikke gjøre det som kirurgene, nemlig operere for å stanse blødningen. Men ved hjelp av blodet kan vi kjøpe oss tid, og det kan gjøre at pasienten ikke er døende når han kommer inn til sykehuset, forklarer Sunde.

Den spesielle kjølebagen skal sørge for at blodet holder mellom to og åtte grader. Hver uke skiftes blodet ut med helt fersk blod, fordi ferskt blod fungerer aller best for pasienter som er hardt skadd og svever mellom liv og død.

— Her får pasientene rett og slett avansert behandling helt ut til skadestedet, sier Sunde.