Det var aldri snakk om ikke å gå på skolen.

— Den oppmerksomheten får han bare ikke, forklarer Astrid Rotvold Nilssen (20).

Det er fredag morgen og klokken er kvart på ti. Det er tretten måneder siden Astrid sto på teltplassen og hørte skuddene, flyktet gjennom kjærlighetsstien og la på svøm mot fastlandet.

Hun som egentlig ikke følte seg trygg i vann. Hun som sjelden svømte et tak. Etter en stund blir hun heist opp i en båt. Likevel satt hun igjen med sterk følelse av at livet var over.

— Det kom aldri til å bli bra igjen. Livet var bare jævlig. Det husker jeg godt at jeg tenkte, forteller Astrid.

Sint og spent

Fredag, et kvarter før dommen legges frem: Astrid glatter ut et grått ark, lar penselen med maling gli over papiret, mens hun smiler til klassevenninnene på lærerhøyskolen. Hun skal følge dommen fra mobilen.

— Jeg har vært i rettssalen tre ganger. Jeg har hørt ham snakke en gang. Måten han snakker på, nei, jeg vil ikke tenke på det. Han sier så mye svada, at man ikke engang kan huske hva han har sagt. Jeg har vært sint, veldig sint. I dag er jeg mest spent. Jeg håper bare han blir kjent tilregnelig, slik at vi kan bli ferdig med dette, sier hun.

Etter Utøya flyttet hun fra Tromsø for åbegynne på lærerstudiet i Bergen.

— Det var først skummelt å skulle bo her heltalene, men så gikk det seg til av seg selv. Jeg fikk et eget liv her som jegble nødt til å leve. Det var godt, sier hun.

Vil viske ham ut

Fredag klokken ti, på hybelen til Ruben Håvik (24): Dagens forelesning i ex.phil. er skulket, og mens radioen durer i bakgrunnen leser Håvik kommentarer og analyser på nettet. Han vil vite hvor stor sjanse det er for at massedrapsmannen blir kjent tilregnelig. Det er det svaret han trenger. Det er det svaret som gjør at han kan viske ham ut. Også han ble reddet av frivillige i fjor sommer.

— Jeg synes det er vanskelig å spekulere, fordi det har vært helt åpent fra rettens side. Jeg bare håper, forteller han.

På lærerhøyskolen laster nettavisene sakte gjennom mobilt bredbånd. Astrid maler videre, mens nettavisene laster på mobilen hun holder i venstre hånd. Plutselig popper det opp et etterlengtet ord.

— Tilregnelig!

Hun roper det ut. Deretter blir hun paff, før hun utbryter:

— Jeg er overrasket. Alt har tydet på at han skulle bli kjent utilregnelig. Selv om jeg føler det var dette han ville, så får han nå ansvar for handlingene sine. Han er mer enn en syk person. Han har ansvar, sier hun.

- Lettet

En god følelse brer seg gjennom kroppen til Ruben. Han beskriver det som et lass med steiner som faller ned fra skuldrene hans.

— Dette gjør ting lettere for meg. Det hadde vært helt feil om han ble utilregnelig, at han liksom skulle vært syk når han gjorde det. Jeg vil han skal ta ansvar for handlingene sine. Jeg er fornøyd og lettet, sier han.

I jussbygget på Dragefjellet taster Elise Røe (19) inn en melding på nettsamfunnet Twitter. Hun har egentlig forelesninger hele dagen, men også hun følger med på nettavisene. Hun var bare på dagsbesøk da helvetet brøt løs på Utøya i fjor. Nå har hun noe på hjertet.

«Punktum, endelig», tvitrer hun ut til verden.

— Det har vært viktig for meg at den norske rettsstatens prinsipper på best mulig måte er blitt fulgt opp i denne saken. Likevel vil jeg nok si at dette var dommen jeg håpet på for å få satt et punktum, sier hun.

Å bli ferdig med det. Det er slik de beskriver det. Som et punktum, før en fortsettelse.

— Nå er det ute av verden. Han tror kanskje at han har vunnet, men vi har vunnet, for vi kan gå videre. Han skal i fengsel, sier Astrid.

ET PUNKTUM: Astrid Rotvold Nilssen (20) overlevde terrorangrepet på Utøya. I går følte hun at hun fikk et endelig punktum. - Det var dette jeg håpet på. Man kan ikke skylde på sykdom nå. Han er en mann som må ta ansvar for sine grusomme handlinger, sier hun. Hun hadde undervisning da dommen ble opplest.