Klimaet er blitt varmere, og Vestlandet endrer seg. Rekordvarmen har gitt nye planter og lengre vekstsesong. Bøndene kan få klimagevinsten.

— I sommer var klimaet for mais perfekt. Det var som jeg kunne se plantene vokse. Det var helt vilt. Plantene strakte seg en meter på bare en uke. Nå er det kolbene som modnes, sier bonde Jens Reidar Ljøsne.

Subtropisk plante

Mais er egentlig en subtropisk plante. På Ljøsne i Lærdal er nær 50 dekar med mais dyrket frem. Den ene teigen ligger kloss på E16. Maisplantene svaier når tungtrafikken dundrer fordi.

For Ljøsne er det en mulighet til å få mer ut av garden. Han bruker maisavlingen som vinterfôr til kyrne. En innhøsting av mais gir like mye som tre slåtter med gras, og bonden har registrert at kyrne leverer mer melk.

— Jeg fikk ideen under en studietur til New Zealand. Etter å ha undersøkt litt, fant jeg at klimaet i Lærdal var likt. Derfor ville jeg prøve, sier Ljøsne.

500 aprikostrær

Oppe på nabogården, på platået over veien, har bonde Kari Signe Lysne plantet 500 aprikostrær. For aller første gang blomstret trærne denne sommeren og bar saftige, knall oransje frukter.

De var så saftige og søte at bonden begynte å drømme at hun var i Tyrkia og Italia. Den beskjedne avlingen aprikoser lyste opp blant morellene.

.

— Jeg vet ikke om noen som driver storskalaproduksjon av aprikoser i Norge. Vi har prøvet og feilet i fire år. Får vi dette til, kan det bli stor produksjon, sier Lysne.

— Drar du nytte av et varmere klima?

— Det må mer forskningsdata til for å dokumentere sammenheng. Jeg startet med aprikos som prøveprosjekt, etter å ha sett hvordan de lykkes i det nordlige Italia der klimaet ikke er ulikt vårt. Vi er ikke forskere. Vi er bønder som graver i jorden, sier Lysne.

For alt var tidligere i år. I Lærdal ble potetene satt i jorden 28. mars. Året før ble potetene satt i jorden 18. april.

Fersken i Hardanger

Også på Lofthus i Hardanger har epler og plommer fått flere eksotiske naboer. I seks år er det gjort forsøk med aprikoser og fersken. Konklusjonen er at det er for fuktig for fersken i Ullensvang. Aprikosen har det gått noe bedre med, men avlingene er svært små.

Men også i Hardanger har bøndene høstet klimagevinst. FMorellene blomstret rundt 22. april, mot 22. mai i fjor. Produksjonen ble rekordstor med 244 tonn, mot 170 tonn i 2013. Og nå tror hardingene på rekordavling med epler.

— De tradisjonelle vekstene modnes langt tidligere enn vanlig. Vi snakker om to til tre uker, og avlingene ble bedre, sier Mekjell Meland ved Bioforsk i Ullensvang.

FERSKEN i HARDANGER: Forsøksprosjektet ble ingen stor suksess, men forskeren er overbevist at vi ser varige endringer i klimaet som gir grobunn for nye arter. Men klimaprofessor Tore Furevik sier variasjonene er så store at enkelte år og kanskje tiårsperioder kan bli kaldere enn det vi har sett i år.
Camilla Skjær Brugrand
IMG_9148_3_.jpg
Camilla Skjær Brugrand
SATSER STORT: Bonde Kari Signe Lysne har plantet 500 aprikostrær. For aller første gang blomstret trærne denne sommeren og bar saftige, knall oransje frukter.
Camilla Skjær Brugrand

Klimaforskerne har spådd at vestlandsbøndene skal produsere mer, men også leve farligere. Det blir mer styrtregn, vind og plutselig frost.

Frosten overrasket også i vår: Natt til 1. mai kom en frostnatt der gradestokken viste minus 3,5 grader i Lærdal. På to timer tapte morelldyrkerne det som skulle bli 90 tonn modne bær. Frosten tok også knekken på store deler av aprikosblomstringene.

Sterk vind førte til at morelldyrkerne som leverer til Nå fruktlager i Hardanger fikk store skader

Jo, det er global oppvarming

Professor og direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning, sier det ikke er tvil om at Norge er blitt varmere og våtere. Det er en følge av naturlige variasjoner knyttet til havstrømmene og hvilken retning lavtrykkene tar, men også en komponent av global oppvarming.

— Vi har allerede observert lengre og varmere vekstsesong i Norge. Årets sommer passer inn i dette mønsteret. Det er forståelig at bøndene ønsker å prøve ut nye arter som på sikt kan bli lønnsomme. Men det er viktig å huske på at selv om det generelt blir varmere, vil det fortsatt være veldig store variasjoner fra år til år, sier Furevik.

- Tørken og heten blir verre.

Han peker på at en grunn til at man tidligere ikke var så bekymret for klimaendringene i landbruket, var at planter vokser raskere når CO2-innholdet i luften øker.

— Men det er høyst usikkert om denne effekten er sterk nok til å kompensere for hyppigere hetebølger og lengre tørkeperioder, sier Furevik.

— Blir klimaendringer i sum et gode for Vestlandet?

— Ut fra et snevert og lokalt økonomisk synspunkt - kanskje ja. Vekstsesongen blir lengre, det blir mer nedbør til kraftproduksjon, mindre bruk av strøm til oppvarming om vinteren og muligens mer fisk i havet. Men samtidig kan vi forvente oss negative konsekvenser som mer ekstremnedbør og ras og skader på infrastrukturen, råteskade på grunn av varmere fuktig luft, sier Furevik.

Han er opptatt av at Vestlandet ikke er isolert fra omverdenen:

— Det betyr jo at det som skjer andre steder godt kan vise seg å ha store negative konsekvenser for oss. Det dreier seg om høyere matvarepriser, katastrofale tørkeperioder, sultkatastrofer, klimaflyktninger og finanskriser.