700.000 nordmenn har til nå fått kjernejournal, men verken helsepersonell eller publikum har så langt kastet seg over nyvinningen.

— Tilbakemeldingene så langt er gode. Vi har en løype å gå opp for å få opp kjennskapen til og bruken av løsningen, sier avdelingsdirektør Rune Røren i Helsedirektoratet.

Kjernejournal er et digitalt oppslagsverk som inneholder utvalgt helseinformasjon om hver enkelt av oss. Kommer du ut for en ulykke og havner på sykehus, kan innholdet i kjernejournalen vise seg viktig.

Noe automatisk, noe manuelt

Mye av informasjonen i kjernejournalen hentes fra offentlige registre. Kontakt med sykehus og legemidler som hentes ut på apotek legges automatisk inn.

Legen din kan dessuten registrere såkalt kritisk informasjon, det vil si spesielt viktige helseopplysninger, som for eksempel alvorlige allergier.

I tillegg kan du og jeg legge inn opplysninger om helsen vår via nettsiden helsenorge.no. Her logger du på «Min Helse».

Der ligger kjernejournaler for samtlige innbyggere i Hordaland og Sogn og Fjordane klare for registrering fra søndag morgen.

Leserne navngis

Når journalene er tatt i bruk, vil du også finne liste med navn på hvem som har logget seg på og lest din kjernejournal. Bare helsepersonell har slik adgang.

Kjernejournalen kommer ikke i stedet for, men i tillegg til journalene som føres hos fastlegen og på sykehuset.

Helsedirektoratet har flere eksempler på at kjernejournaler har vist seg nyttige. En penicillinallergiker unngikk å få penicillin. En liten hjerneblødning ble avdekket fordi helsepersonellet fikk en mistanke etter å ha sett medisinbruken som sto i kjernejournalen.

Kurses i vår

Innføringen av kjernejournal startet i Trøndelag i august 2013. I fjor vår fulgte deler av Rogaland etter. Nå står resten av Vestlandet for tur.

Alle sykehus i Helse Vest kobles på samtidig. I forkant skal sykehusansatte, fastleger, legevakter og legespesialister gjennomgå opplæring. Disse møtene starter i april-mai. Etter det vil kjernejournalene tas i bruk.

I hvilken grad det vil skje er uvisst. I pilotområdene har kjennskapen til og bruken av kjernejournal vært dårligere enn direktoratet ønsker.

Lite kjent og brukt

I en fersk evaluering kommer det frem at to-tredeler av publikum i prøveområdene aldri hadde hørt om kjernejournal. Av de 700.000 innbyggerne som har hatt tilgang til sin egen journal, er det bare rundt en prosent som har vært inne og registrert opplysninger om seg selv.

Heller ikke har fastlegene registrert kritisk informasjon om egne pasienter i den grad det er forventet. Helsedirektoratet har anslått at en til to prosent av befolkningen har alvorlige sykdommer eller andre opplysninger som bør ligge i deres kjernejournal. I så fall skulle det vært et sted mellom 7000 og 14.000 registreringer av kritisk informasjon. Frem til januar var det logget 1570.

Avdelingsdirektør Rune Røren tror mange leger er bekymret for at kjernejournalen kan bli en tidstyv.

— Det var noe motstand til å begynne med, som nå har roet seg. Løsningen er brukervennlig og registreringer gjelder færre pasienter enn først antatt, sier han.

Røren sier kjernejournalen først og fremst er ment som et hjelpemiddel i akuttmedisinsk kjede.

— Kjernejournalen gjør at pasienten for første gang kan dele sin sykehistorie med helsepersonell på tvers av helsetjenesten, påpeker han.