• Det var uvirkelig å få brevet. Først ble vi veldig glade. Så grep vi telefonen og  ringte i hytt og vær.

Husker du historien om Ulrikke Tranberg og Kjetil Olsen? Historien om småbarnsforeldrene rørte mange av BTs lesere i sommer.

De to døtrene i familien — Elena og Constance Amalie - er fysisk og psykisk utviklingshemmet. I videodokumentaren over ser du hvordan hverdagen til foreldrene har vært. I sommer sa det utslitte paret at de ble nødt til å gå fra hverandre om ikke Bergen kommune tilbød mer avlastning.

Ble rørt

Siden 2009 har foreldrene gått en runddans med kommunen med søknader og avslag. Lørdag forrige uke fikk de brevet de har ventet på i årevis.

Jeg ble også litt matt. Nå har vi stått i denne kampen så lenge og nå skal vi skifte fokus på et vis

— Det var litt uvirkelig å lese det svart på hvitt. Jeg ble rørt og veldig glad, sier Kjetil Olsen.

Familien på fire har nå en opptrapping i avlastningen frem mot desember 2013. Tidligere har de hatt 40 døgn med avlastning i halvåret til eldstejenten. Med det nye vedtaket får de 75 døgn i halvåret til Elena.

— Det blir spennende å se hvordan det vil fungere med mer avlastning. Det vil blant annet gjøre at vi får mer tid til den yngste datteren vår, og at vi får mer tid til å hente oss inn igjen selv, sier foreldrene.

Avlasting.jpg

De understreker at de 75 døgnene er et minimum av hva de trenger.

— Nå føler vi at vi har fått det vi ønsker oss i denne omgang. Så lenge situasjonen holder seg stabil ser vi for oss at vi kan klare oss godt med det tilbudet vi får nå, sier Kjetil.

Kamp mot klokken og kommunen

Tobarnsmor Ulrikke har brukt det meste av tiden sin de siste årene på å få den krevende hverdagen til å gå opp, og på kampen mot kommunen.

Hun har ikke funnet en jobb som har latt seg forene med situasjonen familien har vært i.

— Selvsagt ble jeg veldig glad og tenkte at endelig har de skjønt det. Men jeg ble også litt matt. Nå har vi stått i denne kampen så lenge og nå skal vi skifte fokus på et vis, forteller Ulrikke.- Jeg er veldig glad for at Elena får den avlastningen vi har kjempet for, men det føles også litt endelig på et vis.

Mange reaksjoner

Da de fikk brevet fra kommunen la Ulrikke ut en melding på Facebook. Hun fikk nesten hundre likes og over 50 kommentarer.

— I tillegg har vi selvsagt fått mange reaksjoner fra familie og venner som også er svært glade for at vi når får økt avlastning, sier hun.

Med det økte avlastningstilbudet vil det bli kortere intervall mellom tiden hjemme og tiden på avlastning, i tillegg til at noen av avlastningsperiodene vil bli lenger.

— Selv om jeg kan være sliten og trett en dag, vil det nå bli lettere å tenke at jeg kan klare dette. Det går ikke så lang tid før man får hentet seg inn igjen neste gang, sier Kjetil Olsen.

«Altfor dårlig tilbud»

Kristian Sommerfelt er overlege og professor ved barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus og har fulgt familien Tranberg-Olsen i mange år. Han ønsker ikke å kommentere denne familiens situasjon spesielt.

— Men på generelt grunnlag kan jeg si at for den gruppen familier med store omsorgsbelastninger og som får et alt for dårlig avlastningstilbud, ser vi at mange sliter og at det fører til at familier bryter sammen, sier han og legger til:

— Når de derimot får et tilbud som fungerer, ser man at det har stor betydning og at familiene kan fungere svært bra, til tross for at de har store utfordringer som andre familier ikke har.

Kommunen: Hyggelig

— Det er alltid hyggelig for forvaltningen å kunne imøtekomme en søkers ønsker. Dessverre er ikke det alltid mulig på grunn av knappe tilgjengelige ressurser.

Det sier Kjell Andreas Wolff, etatssjef i Etat for forvaltning i Bergen kommune.

- Frem til nå har har de fått svar at de får et forsvarlig tilbud. Hvorfor har det synet nå endret seg?

— Vurderingene i avlastningssaker er svært krevende da vi både skal vurdere foreldrenes omsorgskapasitet og barnas pleie- og omsorgsbehov. I tillegg vil behovene endre seg over tid. Vi har et godt system der søkerne har mulighet til å klage hvis de er misfornøyde med våre vedtak. I en klagesak vurderes alltid de argumenter som søker kommer med, av flere saksbehandlere i fellesskap. Dette gir en ekstra trygghet både for oss og brukerne om at de får et forsvarlig tilbud, skriver Wulff i en epost til BT.

- Hva synes du om at en familie må være i ei krevende søknadsprosess over flere år for å få et tilbud de selv føler de kan leve med?

— Når det er knapphet på en ressurs må forvaltningen ta den vanskelige jobben med å prioritere mellom flere som har store behov. Enkelte kan nok oppleve søknadsprosessen som krevende, men samtidig sikrer en grundig prosess at søker får behandlet sin sak korrekt og gis mulighet til å påklage forvaltningens beslutning.

Slitne

Foreldrene Ulrikke og Kjetil har vært gjennom en tøff periode de siste årene på grunn av omsorgsbelastningen de har i familien. I tillegg har de vært frustrert over at vi ikke har blitt hørt i kommunen.

— Vi har vært veldig slitne og det har gått utover helsen til både meg og Kjetil, forteller Ulrikke. Kampen mot kommunen har kostet enormt med energi, tid og krefter. Det er veldig deilig at vi når får lønn for jobben vi har gjort.

Ulrikke oppfordrer andre i lignende situasjoner til å stå på også.

— Du må aldri gi opp. Man må kjempe i dette systemet for å bli hørt, men man må ikke gi seg.

SØSTRENE: Elena og Constance Amalie er ni og syv år gamle. Men mentalt sett er de omtrent 12-20 måneder. De vil for alltid være små barn.
ODD MEHUS