De likner store spisstelt der de står innpakket på krybbene sine, himmelvendt, og ser frem til at eierne skal befri dem fra presenningene og ta fatt på vårpussen.

Inne i den digre båthallen til Bergens Seilforening i Kviturspollen på Hjellestad virker det helt folketomt. Vi svinger forbi det ene skroget lekrere enn det andre. Her står «Greit-Britten», «Lita II», «Bella» og «Breezy», fine jenter som venter på et liv utendørs i sol og sjø.

Så hører vi plutselig stemmer inne i båthavet og snirkler oss frem til en Nordisk folkebåt som Rita Murstam og Fred Broen er i ferd med å skrape før de skal legge på maling.

Det er båten og vi

— Denne båttypen ble utviklet i Sverige på førtitallet etter at det ble utlyst en konkurranse om å lage en båt for allmuen. Vi har vært på jakt etter denne typen, og kjøpte den i Larvik for 35.000 kroner, forteller Frode.

De har hatt båten i fire sesonger. Den er relativt tett etter at den har vært til reparasjon på seilskøyteklubben på Ruskeneset, forteller han. Nå har de tatt bussen ut til Hjellestad fra sentrum med mat og det hele.

— I begynnelsen av mai må vi ut. Da skal hallen ryddes fordi det skal holdes et arrangement her, sier Rita, som synes det er kjempefint å ha en båt å kose seg med.

— Det er båten og vi. Den er akkurat passe til oss to. Fred er den store seileren, men jeg koser meg, fisker og bader og dykker. Hun smiler fornøyd.

Furubotn

Båten er bygd i mahogni, men bunnen er av furu, derfor kaller de den inntil videre for Furubotn.

— Etter en gammel kommunist, ler Frode lunt.

— Peder, skyter fotografen inn.

— Mahogni blir forresten lysere med årene, så det er mange som prøver å mørkne den så den beholder den opprinnelige fargen, opplyser Frode.

De har sydd seg telt av duk som de spenner over åpningen i båten. Da får de mye mer plass inne. Den jobben skulle de ha gjort med skomakersymaskin, for maskinen røk, forteller paret.

De har seilt sammen i Ryfylkefjordene, Sogn og Fjordane og i Ytre Hardanger med «Furubotn». Men Frode har tilbakelagt lengre turer før. Han har seilt til Kanariøyene og til Svalbard. Og i åpen båt, en fembøring, til Færøyene. Først tre døgn til Shetland og siden tre nye døgn frem til Færøyene.

I neste uke er Rita på jobb i Hurtigruten, mens Frode går på ski på fjellet. Da får «Furubotn» klare seg alene så lenge.

Fra Las Palmas til Karibia

— Vi skal seile en regatta som går fra Kanariøyene til Karibia i november. Eilif Bjørge ser opp på oss fra dekket av «Blå» av Bergen. Sammen med Kari Kjøde driver han og vasker og høytrykksspyler den 37 fot store seilbåten.

— Vi pleier å begynne i påsken. Det har vært så vått og kaldt i vinter at det ser ut til å være mer grønske enn vanlig. Kari kikker nedover skroget.

Arkitektparet har fått spesialkonstruert båten sin i Tyskland. Det var tanken at de skulle få laget og produsert en dekksalongbåt, men da det kom til stykket ble den aldri virkelig satt i produksjon, og derfor er det bare to båter av den typen de har, forteller de.

Større og større båter

De anskaffet seg båten i 2001 og har seilt til Shetland og Orknøyene og tvers gjennom Skottland langs Kaledoniakanalen. Mange vestlendinger drar den veien, sier de.

Men de holder mye til i den vestlandske skjærgården.

— Den er fantastisk, slår Kari fast og forteller at de reiser mye til Bømlo, Fitjar og Austevoll, eller ned til Horgo sør for Marsteinen hvor de besøker villsauen.

— En gang seilte vi langs den svenske skjærgården, men vi kjørte i stim, så det er nok best å dra dit utenom sesongen, tror Kari og kommenterer størrelsen på båtene om dagen.

— Folk kjøper større og større båter. Da vi kjøpte denne, var dette en vanlig størrelse. Nå er de fleste båtene over førti fot.