Observasjoner sør for Dovrefjell tyder på det første skikkelige lemenåret siden 2011. — Dette gjelder fra Dovrefjell og sørover. Vi hadde forventet smågnagerår i hele landet, men i Nord-Norge uteblir trolig den store lemeneksplosjonen i år, sier Nina E. Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ugunstig i nord

I Nord-Norge har ugunstige snøforhold gitt lemen dårlige oppvekst- og levekår.

— Når isen går helt ned til barmark, er det ikke luftlommer under snøen hvor lemen kan yngle og spise mose og røtter, sier Eide.

Foreløpig er det store lemenåret nord for Dovre avlyst.

Kan sees fra verdensrommet

Det engelske navnet på lemen er «Norwegian lemming», og den lille gnageren lever bare i Skandinavia og på deler av Kola-halvøyen i Russland.

— Vi kan godt si at lemen er Nordens elefant. Som elefanten på Afrikas savanner, er lemen også en nøkkelart i vårt nordiske økosystem, sier Eide.

- På hvilken måte?

— Lemens fråtsing og herjing i vegetasjonen kan faktisk sees fra verdensrommet, sier hun, og forklarer:

— Når snøen smelter kan vi se på satellittbilder hvor lemen har spist. Dette berører store geografiske områder i toppårene.

Den lille gnageren klipper ned dvergbusker som krekling og blåbær, slik at andre arter slipper til.

— Det er mulig den totale artsrikdommen i fjellet er høyere der det er regelmessige lemenår, sier Eide.

Ifølge forskeren har lemen også enorm betydning for andre dyrs yngling og overlevelse, for eksempel den utrydningstruede fjellreven.

— Flere av rovfuglene våre hekker også bare i de årene det er mye smågnagere.

#lemen

NINA startet en hashtagaksjon før påske der de ba fjellturistene om å sende inn bilder og observasjoner av lemen.

— Responsen var god. Vi fikk en rekke gode bilder og observasjoner av lemen i påskefjellet, sier hun.

Observasjonen vil danne deler av grunnlaget for et lemenkart av bestanden i Norge i år. Eide oppfordrer alle til å dele bilder av lemen på NINAs Facebook-side og på Instagram med #lemen.

— Legg ved sted eller koordinater. Slike data er til stor hjelp for oss forskere, sier Eide.

Snille lemen

BTs utsendte traff flere «snille» lemen på sin vandring på Vikafjellet i Sogn og Fjordane tidligere denne uken. Ikke hveste de, eller forsøkte å bite. De lot seg villig avfotografere.

- Jeg trodde alle lemen var fly forbannet?

— Kanskje det fremdeles er litt tidlig i sesongen. Ut ifra tilbakemeldingene vi har fått, så er de trolig få ennå, så det er ikke konkurranse om plass og mat. Ikke regn med å treffe like «høflige» lemen om et par ukers tid, sier Eide.

Og ja. Det er en myte. Lemen blir ikke så sinte at de sprekker.

— I toppår er det så mye lemen at rovdyr trolig forsyner seg av både en og ti lemen på en gang. Det kan se ut som dyret har sprukket etter at rovfugler har forsynt seg med en liten bit, før de flyr videre til neste, sier hun.

ROLIG OG AVBALANSERT: Alle lemene BT traff på Vikafjellet tidligere i uken var i balanse. Ingen hvesing eller biting. - Kanskje det fremdeles er litt tidlig i sesongen. Ut ifra tilbakemeldingene vi har fått, så er de trolig få ennå, så det er ikke konkurranse om plass og mat. Ikke regn med å treffe like «høflige» lemen om et par ukers tid, sier Eide.
OVE SJØSTRØM