– Jeg ser i BT at de vil piske bilistene over på bane. Vi vil gi dem et tilbud de ikke kan si nei til, sier Marit Petersen, prosjektleder for Persontog Plan i NSB.

Hun står rett utenfor en mørk tunnelmunning, like nedenfor Byporten. Her kan toget fra Åsane passere på sin vei til Flesland om noen år – om Petersen får det som hun ønsker.

– Traseen fra Minde til Bontelabo ligger der. Vi kan gå tvers gjennom sentrum uten at det vil berøre et eneste bygg, sier Marit Petersen.

– Derfra kan vi gå i fjell eller bakken hele veien til Åsane, med unntak av et stykke i Eidsvåg, hvor vi legger linjen bak Jordalsvannet.

Pisk må til

De siste ukene har BT presentert byrådets traséforslag for Bybanen fra sentrum til Åsane og Statens vegvesens tanker om fremtidig kollektivtrafikk og veisystemer i bergensregionen.

Med den forventede folkeveksten i regionen, viser alle beregninger at hele folkeveksten må bort fra bil og over på kollektivtrafikk eller ta beina fatt dersom målet om nullvekst i biltrafikken skal holde.

For å få det til, må det pisk til, og bilistene må betale den største delen av regningen. Det er de fleste enige om.

Ikke sidespor

Nå vil NSB bokstavelig talt på banen i diskusjonen om fremtidens kollektivsystem i bergensregionen. For der det trues med pisk, vil NSB vifte med gulrot for både folkevalgt og folk. De lokker med Åsane – Flesland, via Fyllingsdalen og Oasen på 20 minutter.

Det er ikke første gang NSB lanserer planene sine. For tre år siden ble den samme linjen presentert. Den gang var mottakelsen kjølig.

En viktig årsak var at de kom i seneste laget – kun ett år før Bybanen til Nesttun sto ferdig og reguleringen til Lagunen var godt i gang.

Denne gangen vil NSB og Petersen unngå å havne på sidesporet når Bergens skinnegående fremtid planlegges. Nå melder de seg på uken etter at bybanetraseen fra sentrum til Åsane ble lagt ut til høring.

— Kompletterer hverandre

Petersen avviser at utspillet er et sidespor i diskusjonen om Bergens kollektivfremtid. Hun viser til at tog og baner er en vanlig kombinasjon i de fleste store byer i Europa.

– I Oslo har de tog, T-bane, trikk og buss uten at det anses som et problem for noen. Tvert om kompletterer de hverandre, sier Petersen og minner om at Bergens største kollektivsuksess går på jernbanelinjer.

– Arnatoget har 40 prosent trafikkandel, høyest i kommunen. Det er like langt fra Arna til sentrum som fra Åsane.

Statlig finansiert gulrot

Petersen trekker også frem en annen side ved jernbanealternativet som hun mener bør friste. Andre jernbaneinvesteringer er statlige. Også driften går over statsbudsjettet. Det vil med andre ord ikke koste lokalpolitikken en krone, og ikke bilistene fem flate bompengeøre. Hvorfor det så langt ikke har vekket store lokal begeistring, sliter Petersen med å forstå.

– Jeg vet egentlig ikke. Det er raskere og bedre enn alle de andre alternativene og det er statlig finansiert. Det kan være fordi en toglinje kan oppfattes som en konkurrent til Bybanen, sier Marit Petersen, og fortsetter:

– Men det er feil. Dette er et lokaltog med høy fart og få stopp. Det vil bli det desidert raskeste og beste alternativet for direktetrafikken, Bybanen tar seg av flatetrafikken. Med linjen sentrum – Flesland vil vi også kombinere gods- og persontrafikk. Det vil gi en ekstra miljøgevinst.

Politisk vilje

Ifølge NSB er det politisk vilje det står på. Ønsker politikere lokalt og nasjonalt denne løsningen, kan det gå raskt.

– Politikerne må ville, så kan Jernbaneverket planlegge og bygge. Det er ikke gitt at det er vi i NSB som får kjøre, men med de utfordringene bergensregionen vil få i fremtiden, kan vi ikke vente 20–30 år.