Magdalena Krossgått har vært utestengt fra arbeidslivet i 15 år, etter at hun første gang ble sykmeldt i 1992. Fire år senere dumpet et brev ned i postkassen, hvor det sto at hun var innvilget uføretrygd.

— Jeg ble forskrekket. Siden det ble innvilget uten så mye som en samtale, tenkte jeg at jeg måtte være et totalt håpløst tilfelle. Fra den dagen følte jeg meg glemt og stuet bort i et støvfullt hjørne på trygdekontoret, forteller Magdalena (46).

Hun har vært alvorlig deprimert i hele sitt voksne liv, og har blant annet et selvmordsforsøk og en tvangsinnleggelse på Sandviken sykehus bak seg. I dag er hun, som den aller første i landet, tilsatt som medarbeider med brukererfaring (MB) i Nav. Men veien tilbake til arbeidslivet har vært lang.

— Selvtilliten var lav, og en venninne har fortalt at jeg fikk et panisk uttrykk i ansiktet bare vi snakket om arbeid. Jeg så det som lite trolig at jeg skulle klare å komme tilbake på arbeidsmarkedet.

Rollemodell og vaktbikkje

Men i 2006 fikk Magdalena tilfeldigvis høre om MB-programmet i Nav. Etter å ha gjennomført kurset på ti måneder, jobbet hun først i et bofellesskap i kommunen, før hun ble ansatt ved Arbeidsrådgivningskontoret til Nav i Bergen sentrum i fjor høst. Her fungerer hun som en rollemodell for psykisk sjuke.

— Jeg bruker mine egne erfaringer og gir håp til andre ved å vise at det går an å bli frisk.

I tillegg holder hun de Nav-ansatte i ørene.

— Vi byråkrater har lett for å bli hengt opp i papirer og lover, men Magdalena er en nyttig og viktig korreksjon for oss. Hun «sparker meg i leggen» når vi har glemt å spørre brukerne før vi planlegger, sier Marianne Bjørkly, fylkeskoordinator for arbeid og helse i Nav Hordaland.

Gjemte seg bak avis

Magdalena reiser også rundt og holder foredrag for arbeidsgivere.

— Hun fungerer som en «mytebryter». Magdalena har flotte ressurser, og er en påminnelse om at «galskapsstempelet» på psykisk syke må bort, sier Bjørkly.

I møter med blant annet ansatte i Helse Bergen, Nav, studenter og kommuneansatte, deler Krossgått sjenerøst sin egen sykdomshistorie. Men sånn har det ikke alltid vært.

— Da jeg ble sykmeldt første gang, var jeg livredd for å møte noen jeg kjente på venterommet til psykiateren. Jeg gjemte meg faktisk bak en BT-avis, forteller hun.

I dag kan hun le av det hele, men på den tiden visste ikke engang den nærmeste familien at hun var psykisk syk. Fremdeles eksisterer det fordommer og tabuer rundt psykiske lidelser, noe Magdalena mener at pressen medvirker til.

— Media omtaler bare det negative som skjer, og er dermed med på å opprettholde fordommer mot psykisk syke.

Økt kunnskap og tilgjengelighet

Selv om Nav har utviklet mange gode tilbud for personer med psykiske helseproblemer, mener Magdalena at en rekke utfordringer gjenstår.

— Gjennom min egen historie får jeg frem hvor vanskelig det er å møte et lite brukervennlig system. Mange må kjempe mot systemet i stedet for å bruke kreftene på å bli frisk, sier hun.

Hun mener Nav først og fremst må bli mer tilgjengelig for brukerne, og satse mer på å gi invididuell oppfølging.

— Man burde ansatt mange flere loser, som kan hjelpe folk inn i og gjennom systemet. For mange er det vanskelig bare å ta opp telefonen, sier hun.

Hun er også overrasket over hvor lite kunnskap saksbehandlerne i Nav har om psykisk helse.

— Opplæringen til de ansatte må styrkes, slik at informasjonen om de ulike tilbudene når ut til brukerne, sier hun.

Nav-kollegene er imidlertid enige om at tilbudet er blitt bedre etter at den nasjonale satsingen på arbeid og psykisk helse startet i 2004.

— Vi ha fått flere tiltak som er tilpasset denne gruppen, og har fokus på ressurser fremfor diagnose, sier Bjørkly.

Men hun erkjenner at Nav fortsatt har en lang vei å gå.

— Vi har ikke et bredt nok tilbud i distriktene utenfor Bergen. Vi har heller ikke lyktes godt nok med oppfølging av de med uførepensjon. Det er mange som sitter parkert med ubrukte ressurser der ute.

For Magdalena var det en stor milepæl å komme tilbake i arbeidslivet, og i dag ser hun på seg selv som helt frisk.

— Jeg har fått livet tilbake, sier hun.

Tor Høvik
Tor Høvik