— Det er utrolig at det skal ta så lang tid for en enkel, liten garasje på egen grunn, vegg-i-vegg med eget hus, sier Johannesen.

Han er fornøyd med endelig å ha et sted å sette inn bilen i vinterkulden, men langt mindre begeistret for prosessen han måtte igjennom for å få tillatelse.

— Vi trodde dette skulle være ordnet over disk. Så tok det to år og mange ergrelser i stedet, sier han.

**Les også:

Slik skal de nye reglene bli**

Mindre rigid

Fra neste år kan det bli enklere å få ja til slike små byggesaker. Et bredt flertall av politikerne i bystyret støtter en endring av de lokale byggeforskriftene slik at de blir mindre rigide.

— I dag er det uforholdsmessig stor saksbehandling på bittesmå saker. Det kan være noen som ønsker et lite påbygg, eller noen som vil bygge garasje eller bod på egen eiendom, sier Dag Skansen og Bjørn-Frode Schjelderup.

Det er utrolig at det skal ta så lang tid for en enkel, liten garasje på egen grunn, vegg-i-vegg med eget hus. Thore Johannesen

De to Høyre-politikerne sitter begge i komité for miljø og byutvikling (KMBY). De er fornøyde med vedtaket Bergen bystyre gjorde før jul, i forbindelse med at kommunedelens arealplan skal endres. De fleste punktene ble støttet av alle borgerlige partier og Arbeiderpartiet.

  • Målet er at fagetaten kan bruke mer skjønn, i stedet for å holde seg til rene formaliteter, sier Skansen og Schjelderup.
  • Men vil ikke det fort føre til frislipp og at utbyggerne presser på for høyere tomteutnyttelse?
  • Hver enkelt sak skal vurderes for seg, og fortsatt vil det bli tatt hensyn til naboklager og andre innsigelser.

**Les også:

Rød-grønn splittelse om byggereglene**

Byggeforbud i egen hage

Johannesens historie begynte i januar 2007, da han og naboen søkte om å få bygge hver sin garasje og bod på 28 kvadratmeter i bakkant av husene i Håkonshella. To måneder senere kom avslag fra byggesaksetaten. Begrunnelsen var at huset ligger innenfor 100-metersbeltet i strandsonen, og var avsatt som landbruk, natur og friluftsliv (LNF) i arealplanen. Begge deler gir byggeforbud, ifølge regelverket.

— Men hele området er bebygd med boliger, og garasjen skulle settes opp i hagen vår. Det virket som om byggesaksetaten ikke forholdt seg til virkeligheten, sier Johannesen.

Også kommunens egen Grønn Etat støttet utbyggerne. «Tiltaket ligger 45 meter fra strandlinjen, men terrenget stiger bratt (...). Tiltaket vil derfor ikke oppleves som et inngrep fra strandlinjen» skrev Grønn Etat i sin vurdering. Likevel ga byggesaksetaten avslag.

Etter å ha klaget på vedtaket to ganger, fikk Johannesen medhold fra politikerne i februar 2008. Da klaget en av naboene, og saken gikk til Fylkesmannen. Til slutt fikk Johannesen endelig tillatelse til å bygge i november 2008.

  • I dette tilfelle var Fylkesmannen fornuftig, og gjorde etter mitt syn et riktig vedtak. Men jeg vil påstå at saksbehandlingen har kostet mer enn garasjen, sier Schjelderup.

Regjeringen strammer inn

Byggesaksreglene som huseiere må forholde seg til, har to komponenter: Plan- og bygningsloven, som er nasjonal og vedtatt av Stortinget, og de lokale vedtektene i arealplanen. I den eksisterende arealplanen utgjør regler og retningslinjer over 20 sider. Det ønsker Høyre å kutte til et par sider.

  • Regjeringen strammer inn plan- og bygningsloven, men mange av paragrafene der henviser til det lokale regelverket. Dersom vi skal unngå at det blir for rigid, må vi lette på kravene her lokalt, sier Schjelderup.
  • Vi føler vi har knekt koden til regjeringen. De strammer inn, og vi tilpasser oss, supplerer Skansen.

Er kommunen for streng i byggesaker?